«Rosa Parks-loven» ble vedtatt enstemmig i Representantenes hus i Montgomery, mens tre senatorer stemte mot. Loven åpner for at flere hundre nå aldrende raseskillemotstandere kan få fjernet anmerkninger om arrestasjoner fra sine rulleblad.

– Dette er et stort skritt i riktig retning. Det skulle ha skjedd for lenge siden, men nå kan vi endelig bli ferdige med disse sakene, sa den demokratiske delstatspolitikeren Thad McClammy onsdag.

Rosa Parks fikk ikke selv oppleve å bli formelt renvasket for sin protest mot raseskillet på bussene og i andre deler av det offentlige liv i USA. Hun døde i oktober i fjor, et halvt hundre år etter at hun ble verdenskjent for sin protestaksjon i Montgomery.

Det var den 1. desember 1955 at sydamen Parks satte seg ned på et sete for hvite på bussen. Hun ble arrestert, noe som førte til bussboikott i Montgomery og til en kjennelse i USAs høyesterett om at raseskille på offentlige transportmidler er grunnlovsstridig.

FRIKJENT: I 1955 nektet den afrikansk-amerikanske sydamen Rosa Parks å gi fra seg plassen sin på bussen i Montgomery i delstaten Alabama til en hvit mann. Mer enn et halvt århundre senere er hun nå formelt frikjent for lovbrudd i det som ble et viktig øyeblikk i kampen mot raseskillet i de amerikanske sørstatene. Rosa Parks, her på et foto tatt i 1999, døde i oktober i fjor. FOTO: SCANPIX