DET VAR SIST TORSDAG, etter at erkjennelsen begynte å bre seg om at forsvarsalliansen var midt inne i en av sine verste kriser i sin 54-årige historie, at konturene av det som kunne bli en løsning på krisen, avtegnet seg.

Belgia, Frankrike og Tyskland var urokkelige i NATO-rådet: Det kom ikke på tale å yte noen form for bistand for å styrke Tyrkias forsvar om det skulle bli en væpnet konflikt med Irak.

Tyrkia, som eneste NATO-land med felles grense med Irak, følte seg truet — spesielt om landet skulle etterkomme ønsket fra USA om å utplassere en hærdivisjon.

De tre landene mente at NATO-forberedelser kunne virke krigsdrivende, og mente at spørsmålet om forberedelser kunne utsettes til FN hadde sagt sitt.

ETTER INTENST privat diplomati, som det heter i de kretser, noe som innebærer at man møtes over lunsjer, middager, en kaffekopp eller noen glass rødvin, kom løsningen:

Beslutningsprosessen ble flyttet et skritt til side, fra Rådet til Forsvarsplanleggingskomiteen i et siste forsøk på å redde alliansens ansikt og samarbeidsklima.

Den smule genialitet som ligger i dette, er at Frankrike, som president Charles de Gaulle trakk ut i 1966, ikke deltar i det integrerte forsvarssamarbeidet.

Og det var Frankrike som i Rådet hadde talt høyest mot at NATO skulle starte forberedelsene nå.

Alle hinder var imidlertid ikke forsert med dette. Tyskland holdt en lav profil i Forsvarsplanleggingskomiteen, men Belgia overtok, dels av innenrikspolitiske årsaker, den rollen Frankrike hadde spilt i Rådet.

Dermed ble det en stemning i korridorene i NATO-hovedkvarteret denne søndagskvelden som vekslet mellom alt fra optimisme til fortsatt dyp krisestemning med konsultasjoner, «filing» på formuleringer i utkastet til sluttdokument og mye bitterhet.

Belgias viktigste anliggende var at sluttdokumentet skulle inneholde forsikringer om at NATO-forberedelsene ikke var rettet mot Irak, men var rent defensive tiltak.

RENT FORMELT har Tyrkia fått det som landet ønsket.

NATO utplasserer overvåkingsfly av AWACS-typen, det gjøres forberedelser til forsvar mot rakettforsvar og utplassering av utstyr for å motstå biologiske/kjemiske angrep. Og NATOs militære skal gå gjennom sine planer for å flytte inn mannskaper i henhold til vedtatte forsterkningsplaner.

Spesielt for USA var dette vedtaket av stor betydning, fordi den tyrkiske nasjonalforsamlingen har ventet med å ta stilling til USAs ønske om å stasjonere en hærdivisjon i landet.

Men den tyrkiske nasjonalforsamlingen ser ingen automatikk i de to sakene, og i går besluttet nasjonalforsamlingen å utsette hele saken. Ikke minst på bakgrunn av den sterke motstanden i tyrkisk opinion mot å delta i en krig mot nabolandet Irak.

Det er mange grunner til det, men i stikkordsform: Kurderproblemene, frykten for å bli oversvømmet av flyktninger fra Irak, den felles muslimske arv. Og selvsagt at krig ikke er noen ønsket løsning så lenge man har tro på en politisk/diplomatisk løsning.

— Konsensus er alltid den foretrukne løsning, og det har vi oppnådd, sa NATOs generalsekretær Lord Robertson etter tretten timers tautrekking søndag. Det sies fra Brussel at heller ikke Frankrike har noen motforestillinger til det som har skjedd.