Solid økonomisk vekst de siste fem årene. En stabil valuta og inflasjonen under kontroll. Utenlandske investorer som strømmer til landet. Påbegynte medlemskapsforhandlinger med EU, etter 42 år på venterommet.

Alt dette og mer til kan statsminister Recep Tayyip Erdogan skryte av før søndagens parlamentsvalg. Likevel er han og hans parti, AKP (Rettferds— og utviklingspartiet), meget omstridt i Tyrkia - først og fremst på grunn av partiets islamske orientering og røtter.

Statsminister med rulleblad

Minst 97 prosent av Tyrkias innbyggere er muslimer. Men en av grunnpilarene i den moderne tyrkiske staten, slik den ble grunnlagt av general Mustafa Kemal Atatürk i 1923, var at den skulle være sekulær. Islamske partier og organisasjoner er i tur og orden blitt erklært ulovlige, og det er fortsatt forbudt for offentlig ansatte kvinner å bære skaut på arbeidet. Det gjelder også i parlamentet.

Statsminister Erdogan selv ble i sin tid dømt for å ha sitert offentlig fra et religiøst dikt. Flekken på rullebladet gjorde at en lovendring måtte til før han kunne ta over som statsminister i 2003. Året før hadde han som partileder ledet AKP til en suveren valgseier, med 34 prosent av stemmene.

Millioner i gatene

AKP selv forsikrer om at de ikke har noen planer om å rokke ved Tyrkias sekularitet.

Men det er det ikke alle som tror på. Det forestående nyvalget ble utløst av at Erdogan ville sette inn sin egen utenriksminister og partifelle, Abdullah Gül, som ny president.

Også Gül er en religiøs mann, med en kone som bærer skaut - akkurat som statsminister Erdogans kone. Güls kandidatur fikk mer enn en million demonstranter ut på gatene bare i Istanbul. I Ankara og andre store byer demonstrerte hundretusener.

Den tyrkiske presidenten har blant annet fullmakt til å peke ut dommere. Kemalistene i Tyrkia frykter at islamske AKP er i ferd med å skaffe seg full kontroll over hele statsapparatet, for så å styre i retning sharialover og islamsk fundamentalisme.

Meningsmålingene tyder på at veldig mange tyrkere ikke deler den frykten, og at AKP vil gjøre det enda bedre enn sist.

Likevel kan regjeringspartiet komme svekket ut av valget. Tyrkia har en sperregrense på 10 prosent, og ved forrige valg var det bare AKP og det største opposisjonspartiet, det venstreorienterte og strengt sekulære CHP (Det republikanske folkepartiet), som kom inn. Nå tyder mye på at også de høyreekstreme nasjonalistene i MHP vil krabbe over sperregrensen. Dermed må setene i parlamentet deles mellom tre, ikke to partier som sist.

Trusler fra hæren

Statsminister Erdogan sa i går at han trekker seg fra politikken dersom AKP ikke får nok stemmer til å kunne danne regjering alene. Men partiet blir uansett neppe sterkt nok til å kunne peke ut den nye presidenten etter eget ønske. Hva som da skjer, er helt i det uvisse.

Fra barakkene følger generalene nøye med. Tyrkias mektige militære har gjort statskupp før; både i 1960, 1971 og 1980.

Meldingen som dukket opp på hærens hjemmeside da parlamentet forsøkte å velge ny president i mars, var en klar trussel om at historien kan gjenta seg: «Tyrkias væpnede styrker er en av partene i denne debatten og en absolutt forsvarer av sekularismen».