Forsvarsveteranene Torolf Rein og Egil Eikanger sier til Bergens Tidende at de er tilhengere av at det norske forsvaret skal delta i utenlandsoperasjoner. Men når det gjelder Sudan, stiller det seg annerledes.

— Norge har et lite forsvar, og vi kan ikke være alle steder. Jeg kan ikke forstå at vi har kapasitet til å engasjere oss i Sudan, sier Egil Eikanger, som er tidligere admiral og sjef for Forsvarets E-tjeneste.

Torolf Rein, som var forsvarssjef i fem år på 1990-tallet, er enig i at kapasiteten i dag er for liten. - Den må i tilfelle økes. Men en annen innvending mot et eventuelt Sudan-engasjement er at vi lett kan komme i kamp med de merkeligste konstellasjoner. Vi vet at noen av partene bruker barnesoldater. Ønsker vi at norske soldater skal komme i situasjoner der de må skyte på afrikanske barn?

Rein spør retorisk, vel vitende om at det er et politisk ønske om norsk deltakelse. Ikke minst har SV ivret for dette.

Solidariteten i NATO

— Hvorfor skal Norge delta i utenlandsoperasjoner?

— Dette handler om solidariteten i NATO. Norge ville aldri greie å forsvare oss uten hjelp utenfra. Under den kalde krigen var vi stor nettoimportør av sikkerhet. I dag kan vi bidra andre steder, og det er grunnleggende viktig for oss å bidra til at NATO opprettholdes. Det gjør vi ved å bidra med styrker der det trengs internasjonalt.

— Blant annet i Afghanistan?

— Ja, det er riktig av Norge å bidra i Afghanistan, det er vi forpliktet til hvis skal vi etterleve artikkel 5 i Atlanterhavs-pakten. Det tragiske i Afghanistan er at alle som har forsøkt seg, har kommet tilbake med en «bloody nose».

Økt press på Norge

— Er det lettere å akseptere at Norge skal øke engasjementet i Afghanistan, til områdene i sør der det er åpen kamp?

— Situasjonen i landet blir bare verre og verre. Jeg tror norske befal som er i Afghanistan allerede stiller spørsmål om hvorfor de er der, sier Eikanger.

— Det er tydelig at presset mot Norge for å stille styrker til Sør-Afghanistan øker. De mannskapene vi har der nå er en stabiliseringsstyrke, med oppgave å støtte regimet. Problemet for de internasjonale styrkene er å få vist at de bidrar til å bygge opp igjen samfunnet. Det er nødvendig for å få sympati blant befolkningen, sier Rein.

Kan bare stille 1000

Det er Hæren som må tåle de største belastningene ved forsvarets utenlandsoppdrag. Det setter også begrensninger. Med dagens struktur kan Hæren til enhver tid kun stille med 1000 personer til utenlandsoperasjoner eller til disposisjon for NATO Response Force. Da er både befal og menige talt med.

— Dette er situasjonen. Men det er også en forsvarsmodell som er temmelig ubegripelig for folk flest. Forsvaret teller totalt 20.000 befal og mannskaper. Da er det vanskelig å forstå at bare fem prosent er tilgjengelig for operativ utenlandstjeneste, sier Torolf Rein.

Han støtter forslaget om i større grad å verve soldater som er ferdig med førstegangstjenesten. - Vi kan lett øke den operative styrken ved å tilby tolv måneders kontrakt til flere når de er ferdige med førstegangstjenesten.

— Det er det samme som å godta en mer profesjonell hær?

— Det kan man si. Men verneplikten skal bestå, og skal vi øke kapasiteten er vi nødt til å bygge på de dyktige soldatene som allerede er utdannet.

Enige med Diesen

Både Rein og Eikanger er enige med forsvarssjef Sverre Diesen i at mye må endres. - Enkelte er fortsatt opphengt i 9. april og den kalde krigen. Men dagens situasjon stiller helt andre krav til forsvaret. Vi må være villig til å legge ned baser og flyplasser, for å ha penger til et moderne forsvar. Det inkluderer utenlandsoperasjoner, sier de to pensjonerte forsvarstoppene.

BARNESOLDATER: Noen av partene i Sudan-konflikten bruker barnesoldater helt ned til tolvårsalderen. Hvis Norge sender styrker til landet, risikerer man at norske soldater kan måtte skyte på afrikanske barn. Torolf Rein og Egil Eikanger advarer mot at vi skal stille oss i en slik situasjon.