MIDT I USA har det skjedd bemerkelsesverdige ting. Over hele Iowa ligger det større og mindre blankskurte skip, du kan se røyken fra dem på mange mils avstand. Dette er det nye gullrushet for en delstat der tradisjonelt landbruk er halvkvalt og lagt i grøften for å dø.

Etanol er mantraet nå. Og jomfrufabrikken til Absolute Energy Corporation er splitter ny. Den ligger som en gigantisk atlanterhavsdamper midt ute i maisåkeren ved den morgensøvnige landsbyen Lyle, på grensen mellom Iowa og Minnesota. Ute i åkeren går en skurtresker, den er i ferd med å høste mais, Midtvestens nygamle gull.

Se også vårt interaktive kart over hvordan matkrisen rammer

Dette er en splitter ny bransje, mange steder har lokale bønder slått seg sammen og laget aksjeselskaper som dette.

Det går en evig strøm av digre vogntog inn på mottaket, de dumper flere hundre tusen tonn mais daglig. Her produserer Absolute Energy 270 millioner liter etanol hvert år.

EN TREDJEDEL AV ALL MAIS som høstes i USA går til etanol. En tredjedel. Det er enorme mengder mais, som før ble brukt til mat, næringsmidler eller dyrefôr. Nå går det rett i drivstofftanken til folk i det sentrale USA. De fleste bensinstasjoner her selger bensin med ti prosent etanol tilsatt.


På Byrkjelo gir Ola Bergheim opp driften på slektsgården.

For 150 år siden flyktet forfedrene fra Norge til Iowa og ble farmere. I dag drømmer Richard og James om å emigrere tilbake til gamlelandet.

Tobarnsmoren sitter foran skuret av sekkestrie og frynsete presenning. En bøffel og fire mål åker er familiens jordiske gods. Tørken har vart i syv år.

Amerikanerne tror dette skal være den første spede starten på en bedre klimafremtid, og slutten på avhengigheten av olje fra krigerstater i Midtøsten og Sentral-Asia.

Noen av bondeorganisasjonene har allerede rukket å selge fabrikkene sine. Store gigantselskaper som Archer Daniels Midland og POET har en diger portefølje med fabrikker som produserer etanol eller biodiesel. Begge deler er en del av den nye energifremtiden i USA. Men hvilken effekt det har for matproduksjonen er under heftig debatt. Frontene slår hverandre i hodet med tall og statistikker.

Noen rapporter gir biodrivstoff skylden for 75 prosent av prisøkningen på mat, andre bare tre prosent. Det velrenommerte The International Food Policy Research Institute (IFPRI) anslår at biodrivstoff vil presse kornprisene opp 20 prosent innen 2010. Og hele 41 prosent innen 2020. SENIORØKONOM Josef Schmidhuber i FAOs enhet for globale fremtidsperspektiver sier dette om koblingen:

— Tidligere har perioder med økte priser på landbruksvarer (1900-18, 1933-48, 1973-80) blitt etterfulgt av overproduksjon og fallende priser. Men den helt nye koblingen mellom energipriser og matpriser gjør at matprisene vil stabilisere seg på et høyere nivå, fordi maten kan brukes til energiproduksjon.

Han utelukker ikke at koblingen mellom matpriser og energipriser vil svekkes når man i fremtiden går over til annen generasjons biodrivstoff som baserer seg på annet enn matvarer.

— Men husk at det er utrolig energikrevende å produsere og transportere mat. Når energiprisene begynner å stige igjen, tror jeg landbruket vil være fundamentalt endret. Da vil vi få oppleve slutten på billig mat, sier Schmidhuber.

IOWA: FØR VAR DET bare en søppelfylling her.Driftsleder Tim Hauge står utenfor administrasjonsbygget i Lyle og peker. - Det var billig land, dette her, sier han.

Han kjører rundt hele anlegget. Parkerer utenfor et digert lagerbygg. Viser oss et lite fjell av gul sand, gult støv. Se her, sier han.

— Dette er kanskje det som best viser at debatten om mat og drivstoff er helt unødvendig. Dette er mais etter at vi har tatt ut all stivelse og energi av den. Men alle proteiner og næringsstoffer er igjen i dette maisstøvet, alt dette går til dyrefôr. Det utgjør en tredjedel av all maisen som går gjennom fabrikken.

Les de andre artiklene i serien: **Den største krisen?

Inderne har fått smaken for kjøtt

Matprisenes megasirkus**

Bønder som rømmer fra Norge

Kappløpet om matjorden

Tim Hauge viser oss rundt i skroget. Laboratoriet, der etanolen blir kontinuerlig testet. Siloer, rensetanker, rør, og en tung tåke av sviende dunst av gjær og uferdig alkohol.

Det er varmt der inne, hett og tett. Og det koster en del energi å koke etanol av gyllent korn. Energien kommer fra naturgass, som ikke avgir klimagasser, forteller Tim Hauge.

Anlegget er eid av farmere og noen aksjonærer, mange av dem lokale. Rundt 340 bønder leverer maisen sin her.

ABSOLUTE ENERGY tar imot mais fra alle som ønsker å levere. Den er plassert midt i kornbeltet i USA, og to store jernbanelinjer, Canadian Northern og Canadian Pacific, krysser området.

— Dette er et veldig bra område, smiler Tim Hauge. Neste på ønskelisten er rørledning som kan gi enda bedre tilgang til de store markedene. Føderale myndigheter holder på med å utrede saken.

Anlegget har kostet 160 millioner dollar, og produserer 378.000 millioner liter med etanol i året. Daglig males 100.000 bushels (3,72 millioner liter) med mais til etanol.

  • Dette er den største etanolfabrikken i området, og vi har skaffet oss muligheter for å utvide dersom det lønner seg, forteller Hauge.

— Iowa er størst på etanol i USA, kanskje i hele verden, sier han.

Den amerikanske etanolboblen er blåst opp av heftige subsidier. Raffinerier som mikser bensin og olje, mottar 45 cent per gallon (3,78 liter) i avgiftslette. Den årlige produksjonen ved utgangen av 2008 var beregnet til rundt 40 milliarder liter, det er omtrent like mye som den samlede norske oljeproduksjonen. Barack Obama er en varm etanoltilhenger, og har biodrivstoff høyt på sin energiagenda.

ENKELTE AV BØNDENE i Iowa som var bioetanolpionerer, har allerede innkassert pene formuer på å selge seg ut til større aktører. Men fortsatt er 60 prosent av fabrikkene eid av kollektiver.

Tim Hauge synes den amerikanske debatten om mat eller drivstoff har sporet av.

  • Vi eksporterer faktisk mer mais enn vi bruker til etanol, så det argumentet holder ikke. Andre er så bekymret over at vi bruker så mye vann, men faktum er at vi bruker mye mindre enn oljeindustrien, kvegindustrien og kyllingindustrien, sier han.

Hauge sier fabrikken får god hjelp av klimadebatten. For selv om produksjonen frigjør CO2 til atmosfæren, er den såkalt klimanøytral. Forklaringen er at maisplantene som brukes fanger opp og binder drivhusgassen.

Etanolboomen har skapt ny optimisme her ute i Midtvesten.

— Alle pengene herfra går tilbake til investorene, og mange av dem er lokale bønder. De får høy pris for maisen sin, og deler overskuddet fra fabrikken, sier Hauge.

  • Folk syns det er bra at det skjer noe her, at de kan tjene penger igjen.

Før ble jatropha brukt som oppkastmiddel. Jakten på biodrivstoff har gjort den til vidunderplante.

OLJEMARKENE: Jatropha-planten har gitt kvinnene i landsbyen Velchal nye bein å stå på. J. Ambamma og naboene ventet i tre år på at plantasjen skulle bære frukter. Nå håper de oljeeventyret skal vare lenge

DEN ER INGEN SKJØNNHET. Stilken er lang og knoklete. De små fruktene dingler fra kvistene som inntørkede druer. Inni fruktene ligger tre frø. Svelger du ett, kaster du opp eller får akutt diaré. Tre-fire frø kan drepe. Men jatropha inneholder mer enn bare giftig gørr. Den er rik på olje.

— Det fine med jatropha-dyrking er at det ikke fortrenger matproduksjon, sier seniorforsker Suhas Wani, en av verdens fremste eksperter på denne buskveksten. Han står midt i jatropha-plantasjen på ICRISAT, et internasjonalt ledende forskningsinstitutt for jordbruk i verdens tørre regioner. Her i den indiske delstaten Andhra Pradesh håper mange at jatropha skal bli ødemarkens nye svarte gull.

Det var portugisiske sjøfarere som spredte denne planten fra Mellom-Amerika til Asia og Afrika. De gråsvarte frøene har vært brukt som middel til å fremkalle brekninger eller løse opp forstoppelse. Shambaa-stammen i Tanzania tvang mistenkelige personer til å spise den. Kastet de opp, var de uskyldige. Døde de, var de det ikke... Bønder så senere nytten i å bruke den som hekkplante for å gjerde innpåslitne dyr ute.

NÅ SNAKKER EKSPERTER, oljeselskaper, miljøvernere og kjendiser (Bob Geldof også, selvsagt) om jatropha som fremtidens biodrivstoff. I Afrika kalles den dieseltreet.

Seniorforsker Wani omtaler den hardføre planten som det reneste kinderegg:

  • Den gir miljøvennlig biodrivstoff som ikke konkurrerer med matproduksjon. Årsak: Dyrkingen kan skje i tørre landområder der vanlig jordbruk er umulig. Jatropha trenger lite vann for å overleve.
  • Jatropha-dyrking hindrer erosjon, gir grønnere landskap og skaper dermed grobunn for dyrking av andre planter i tørre områder.
  • Dyrking av biodrivstoff vil gi arbeid og inntekt til småbønder og jordløse som sårt trenger nytt levebrød.

— En vinn-vinn situasjon for mennesker, miljø og matproduksjonen i verden, smiler Sunas P. Wani.

Dagen etter BTs besøk skal han til Hamburg og forelese på den første verdenskongressen om jatropha.

JATROPHA-FEBEREN har for lengst nådd oljebyen Stavanger. Herfra driver selskapet Biofuel AS, med Jan Reinås som styreleder, sine jatropha-investeringer i Ghana. Selskapet satser på jatropha-plantasjer i et område på 230.000 dekar. Biofuel kom i høst i søkelyset da TV 2 avslørte at selskapet hadde startet arbeidet med en plantasje uten de riktige godkjenningene fra myndighetene.

Et annet Stavanger-selskap, ScanFuel, har investert 100 millioner kroner og inngått avtale om å plante jatropha på et 8000 kvadratkilometer stort område i Ghana. Målet er å produsere 40.000 fat olje daglig innen 2020, ifølge styreformann Agnar Gravdal.

Kong Haralds svoger Erling Lorentzen skal også ha fått ferten av edle oljedråper i det vestafrikanske landet, og kan bli den tredje norske jatropha-investoren i Ghana.

Han blir likevel smågutt mot de internasjonale energigigantene som for alvor er begynt å interessere seg for den tørkeresistente oljeplanten. BP investerer nå en halv milliard i plantasje og raffineri i Indonesia. De er ikke alene. Det begynner å ligne et Klondyke rundt den pistrete, hardføre busken. Air New Zealand har offentliggjort at de vil prøvekjøre en Boeing 747 med jatrophaolje på drivstofftankene. Verdensbankens tidligere sjeføkonom, Sir Nicholas Stern, er blant berømthetene i fanklubben til oljeplanten.

VENTETIDEN ER OVER. Et åttitalls kvinner og menn i den lille landsbyen Velchal har begynt å høste de første fruktene av sitt jatropha-prosjekt. De fleste er jordløse arbeidere i beit for nye inntektskilder. På et tørt høydedrag med karrig jordsmonn har de med hjelp av eksperter fra ICRISAT plantet jatropha over et 150 hektar stort område. Tre år er gått siden buskene kom i jorden. Endelig er tiden kommet for innhøsting.

Papamma og familien hennes er blant husholdningene i Velchal som har høstingsrettigheter på plantasjen. Hun åpner frukten som er på størrelse med en liten plomme. De tre frøene inni er små. Det er vanskelig å fatte at de kan yte noe seriøst bidrag til verdens energiforsyning.

— Frøene inneholder 25-40 prosent olje, forklarer Srinivasa Rao, som leder landsbyprosjektet.

Oljen utvinnes når frøene blir presset og knust. Den kan brukes som råstoff i biodiesel eller direkte i dieselmotorer. I Velchal skal mye av oljen brukes til å drive strømgenerator og vannpumper.

  • Landsbyen får stabil elektrisitetsforsyning og vi får inntekter, forteller Chandraiah, en av de ivrigste andelshaverne på plantasjen. Det er myndighetene som eier jorden. Styrket familieøkonomi og følelse av eierskap til produksjonen er noen av gevinstene ved jatropha-prosjekter på den indiske landsbygden, viser en studie.

HVER PLANTE BÆRER rundt fire kg frø, som gir omtrent en liter olje. De 150 hektarene med jatropha-planter i Velchal produserer innpå førti tonn olje pr. sesong. Ikke all verden i det store bildet, men i et land som India er potensialet enormt, sier Sunas Wani.

Derfor har det indiske oljeselskapet Bharat Renewable Oil bestemt seg for å investere over tre milliarder kroner i utviklingen av jatropha-plantasjer nord i landet. Innen 2020 skal alt drivstoff være iblandet 20 prosent jatropha-olje, har myndighetene bestemt. Også i Kina, Malaysia, Filippinene og mange afrikanske land satses det stort på plantasjer.

  • India har minst 35 millioner hektar med uproduktivt landareal som er for dårlig til matproduksjon, men som egner seg perfekt til jatropha-dyrking, fortsetter han. Rester av den næringsrike frøkaken kan dessuten brukes som gjødsel, mens foredlingsprosessen gir glyserin som restprodukt. Det kan utnyttes i såpeproduksjon.

Investeringsbanken Goldman Sachs har beregnet at jatropha er den mest kostnadseffektive planten for produksjon av biodrivstoff. (se grafikk).

MEN KRITIKERNE heller malurt i oljebegeret. De peker på at de store selskapene med megaplantasjer vil danke småbøndene ut av markedet. Noen fremhever upålitelige avlinger, andre at dyrkingen vil ta livsgrunnlaget fra millioner av nomader og stammefolk som bruker allmenningsjorden.

Les flere saker på bt.no/matkrisen

Om den er aldri så tørkeresistent, så trives også jatrophaplanten best i vanlig jordbrukslandskap. I fruktbart jordsmonn og med god vanntilførsel kan avlingene per dekar mangedobles.

— Risikerer vi ikke da at også produktiv matjord havner under plogen for jatrophadyrking?

  • Den indiske regjeringen har slått fast at bare uproduktiv, tørr ødemark vil bli åpnet for denne type biodrivstoffproduksjon. Dessuten vil matavlinger alltid gi høyere pris enn jatropha, sier Sunas Wani.

Det er full guffe for nytt biodieselanlegg i Fredrikstad. Men miljøbevegelsen er kritisk.

MILJØFABRIKKEN: Administrerende direktør Jon A. Duus foran den nye Uniol-fabrikken i Fredrikstad, som skal stå ferdig i mars. — De norske målene for bruk av biodrivstoff er altfor defensive, sier Duus.

På Øra i Fredrikstad står biodieselfabrikken Uniol ferdig i mars. Eierne Habiol, Norgrain, Borregaard, Østfoldkorn og statseide Cermaq har investert rundt 330 millioner kroner for å starte produksjon av 100.000 tonn biodiesel årlig.

Råvarene som skal brukes er i første omgang rapsolje fra Polen, brasiliansk soyaolje fra nabofabrikken til Denofa og avfallsfett fra slakterier. Anlegget er såkalt «multifuel», noe som innebærer stor fleksibilitet med tanke på valg og sammensetning av råvarer.

Kampen om sannheten

Uniol-planene har møtt kritikk, blant annet fra Fremtiden i våre hender. Administrerende direktør Jon A. Duus i Uniol er klar over at anlegget er omstridt, men sier at også kritikerne kan ha sin agenda.

  • Det er en kamp om sannheten dette. Det er klart at matvareprodusentene og oljeprodusentene misliker det vi holder på med.
  • Vil dere være med og presse opp matvareprisene med dette anlegget?
  • Det er klart at det vi gjør kan ha en effekt på matvareprisene, men det skjer veldig indirekte og er veldig marginalt. Det er store forskjeller mellom ulike typer biodrivstoff, og vi føler oss veldig trygge på at dette produktet er vesentlig bedre enn de alternativene som finnes i dag, sier Duus.

Samtidig er han kritisk til mye av den satsingen på biodrivstoff som skjer andre steder i verden, med andre råvarer.

- Et miljøprosjekt

  • I Sverige finnes det store anlegg basert på hvete, det vil det nok bli en slutt på. Og det er helt forkastelig det som skjer i USA. De amerikanske subsidiene til biodrivstoff må bort, de ødelegger matmarkedene i andre deler av verden.

Han sier at under én prosent av jordbruksarealet i verden går med til produksjon av biodrivstoff. Og at det ligger så mye jordbruksland brakk i Europa at han ikke kan se at det er skadelig å dyrke opp noe land for å skaffe råstoff til produksjon av biodrivstoff.

  • Jeg har virkelig tro på dette produktet, også fra et miljøståsted. Det er selvsagt en viktig drivkraft for meg å tjene penger. Men jeg vil si at halvparten av den personlige drivkraften min for å drive med Uniol handler om miljøet, sier Duus.

Han understreker at anlegget har en klimanytte på 50-70 prosent, avhengig av beregningsmetode. Og han mener produksjon av biodiesel vil bli mer miljøvennlig med tiden.

Frityrfett

  • Vi planlegger også å bruke resirkulert frityrfett fra McDonalds, det kan bli stort. Og klimanytten vil kunne økes betydelig etter hvert som vi går over på andre generasjons råvarer som alger og jatropha.
  • De norske målene for bruk av biodrivstoff er altfor defensive. Vi må satse mer på dette, sier Jon A. Duus.

Hvordan skal matkrisen løses? Diskuter saken her.

MODERNE GULLRUSH: Skurtreskeren spyr ut mais. Midt i åkeren på grensen mellom Minnesota og Iowa ligger Absolute Energys fabrikkvidunder der maisen blir til etanol.
Marita Aarekol
RESTEN AV MAISEN: En tredjedel av maiskornene blir igjen etter at de har vært gjennom etanolfabrikken. - Og dette blir brukt som dyrefôr, forteller driftssjef Tim Hauge.
Marita Aarekol