Begge parter i saken hevder de forsvarer demokratiet, mens mange tyrkere finner sannheten et sted midt imellom.

Et hovedpunkt i tiltalen er at Rettferdighets— og utviklingspartiets (AKP) i vår forsøkte å oppheve forbudet mot muslimske hodeplagg på universiteter. Mens påtalemyndigheten mener en endring av forbudet er et grunnlovsstridig angrep på Tyrkias skarpe skille mellom religion og stat, mener AKP det handler om menneskerettigheter.

Denne uken erklærte den tyrkiske forfatningsdomstolen at opphevelsen av skautforbudet bryter med grunnloven, noe som styrker påtalemyndighetens sak.

– Jeg støtter ikke AKPs politikk, men er likevel imot rettssaken. Den er udemokratisk og meningsløs. Å forby et parti tilintetgjør ikke de politiske tankene partiet står for, sier Deniz Nilüfer Erselcan (25).

– Personlig valg

Deniz og venninnene Öykü Is (26) og Nazar Bagci (23) er historiestudenter ved Bosporos-universitetet i Istanbul, et av flere tyrkiske universiteter som i praksis ser gjennom fingrene med forbudet og aksepterer studenter med skaut. Ingen av de tre jentene går med skaut, men de er mot forbudet.

– Det å gå med skaut er et personlig valg. Skautet kan være et politisk symbol, men det kan også bety noe helt annet. Staten kan ikke bestemme hva det symboliserer, sier Öykü.

De tre frykter likevel et økt sosial press på jenter som ikke går med skaut i dag, dersom forbudet blir opphevet.

– Tyrkia er ikke et ensartet land, det er stor forskjell på Istanbul og småbyer i Anatolia. Men så lenge jeg vil kunne gå på universitetet med miniskjørt hvis jeg vil, støtter jeg at disse jentene skal kunne gå med skaut, sier Deniz.

Fattigdom

I dag omgås forbudet på mange måter. Døtre av rike familier studerer i utlandet, slik som statsministers Erdogans to døtre som begge studerte med skaut i USA. Andre studerer i Tyrkia, men bruker lue eller parykk for å dekke håret.

Statsviter og kjønnsforsker ved Bosporos Universitet, Duygu Köksal, tror ikke en oppheving av skautforbudet alene vil gi flere jenter høyere utdanning.

– Hovedproblemet er fattigdom, ikke moralske verdier. Selv om oppfatninger om ære kan være medvirkende til at noen jenter ikke får høyere utdannelse, er hovedårsaken at fattige familier trenger døtrenes arbeid hjemme eller i jordbruket, eller inntekten de får ved å gifte bort døtrene tidlig, sier hun.

Skuffede velgere

AKP fikk 47 prosent av stemmene ved valget i fjor sommer, men det er usikkert hvor mange velgere som støtter partiet i rettssaken. Köksal mener økonomisk suksess i første periode og en EU-vennlig politikk har tiltrukket flere velgere enn religion.

Studentene er enige. – Jeg ser en klar forskjell mellom AKPs politikk i første og andre periode ved makten. Mange jeg vet om stemte på AKP fordi de støttet en vellykket økonomisk og liberal politikk. Jeg tror mange av dem nå er skuffet og føler seg lurt, sier Deniz.

To middelklasser

Statsviteren Fuat Keyman sier at diskusjonen om skautet egentlig er en maktkamp mellom to middelklasser. Han mener den økende innflytelsen til religiøse forretningsmenn og deres «grønne» islamske kapital virker truende på de sekulære arvtakerne til Mustafa Kemal Atatürk, som har vært vant til å definere Tyrkias middelklasseverdier alene.

– Kemalistene ser på seg selv som eneste beskytter av demokrati og frihet, og ønsker å være alene om å representere Tyrkia. Men ei jente som går med skaut er ikke nødvendigvis mindre moderne enn meg, sier Nazar.

Skylstad, Cora