LUDMILA KNAPSTAD ODDLEIV APNESETH (foto) TOR HØVIK (foto)

Hun ble drept den natten Russland valgte Vladimir Putin som president. I dag bor familien hennes i Florø.

Drapsmannen, en høyt dekorert russisk offiser, er dømt. Men tusenvis av andre gjerningsmenn med skulderklaffer er fortsatt på frifot.

Ingen andre rettssaker i Russland de siste årene har fått så mye oppmerksomhet fra media som drapet på Eljza Kungajeva. For første gang siden krigen i Tsjetsjenia startet, ble hele verden vitne til kampen mellom en vanlig tsjetsjensk familie og det russiske rettssystemet som har lange tradisjoner å skjule forbrytelser i hæren.

«Militære banditter»

— Fra begynnelsen av «antiterroraksjonen» i oktober 1999 ble det innledet 1749 straffesaker etter at 2450 mennesker var blitt borte i Tsjetsjenia, fortalte statsadvokatens nestleder i Tsjetsjenia til Aljvaro Khilj-Robles, Europarådets menneskerettighetskommissær, som besøkte Groznyj i slutten av september.

— Og hvor mange av dem klarte dere å finne? spurte Europaråd-kommissæren.

— I 2000 ble 7 straffesaker sendt til domstolen, 15 i 2003. Hittil i år er det blitt 10. Ifølge den russiske menneskerettighetsorganisasjonen «Memorial» kommer soldater fra de føderale styrkene om nettene. I panservogner uten nummerskilt, i kamuflasjedrakter og med masker bortfører og dreper de sivile tsjetsjenere. Ofte blir kroppene deres senere funnet med spor av tortur eller de blir sprengt for å hindre at de blir gjenkjent.

I løpet av de siste fem år er 91 militære blitt dømt, men bare 22 av dem fikk ubetinget fengsel.

Mishandlet og naken

Tangi-Tsju er en liten landsby med tre tusen innbyggerne 40 km fra den tsjetsjenske hovedstaden. Visa Kungajev jobbet der som agronom, han hadde jord og husdyr.

14. februar 2000 døde faren hans. Og en og en halv måned senere ble den eldste datteren hans brutalt drept.

— Jeg glemmer aldri lyden fra militære kjøretøyer som nærmet seg huset, forteller Visa Kungajev, som i dag bor i Florø.

Midt på natten 27. mars 2000 kom tre militære fra de føderale styrkene inn i familiens hus. Mens Visa gikk ut for å hente hjelp, ble den eldste datteren hans kjørt bort.

Allerede noen timer seinere var det for sent å redde henne. Naken, mishandlet og kvalt ble hun gravd ned i et skogholt 950 meter fra panserregiment nr. 160. Jurij Budanov, regimentssjefen, ble tiltalt for drapet.

Den natten drapet skjedde, feiret oberst Budanov sin datters toårsdag.

- Gjenkjent fra bilde

— Om dagen er det ikke mulig å gjennomføre leteaksjoner etter dem som hjelper geriljasoldatene, sa Budanov i sin forklaring i retten på hvorfor troppen hadde vært ute om natten.

Før han reiste til Tangi-Tsju moret den fulle Bodanov seg med å beordre beskytning av landsbyen. Etterpå reiste han for å sjekke husene i Tangi-Tsju. Han hevdet at det bodde en kvinnelig snikskytter i landsbyen. Han sa han hadde et bilde av henne, som han hadde fått av en offisiell person i landsbyen. Men bildet ble aldri lagt frem for retten.

— Budanov hadde ikke lov til å etterforske eller foreta pågripelser, sier Visa Kungajev, og viser et dokument som beskriver oppgavene til Budanov under tjenesten i Tsjetsjenia.

Budanov hevdet at han hadde kjent igjen kvinnen fra bildet allerede i det første huset de oppsøkte. 18 år gammel Eljza Kungajeva ble rullet inn i et sengeteppe og brakt til regimentet.

Prøvde å skyte seg selv

Under «avhøret» av Eljza, som skjedde på tomannshånd, hørtes høy musikk fra Budanovs brakke, og ved døren sto tre sersjanter vakt. Etterpå ble de kalt inn og fikk ordre om å grave jenten ned.

Ifølge eksperter var Eljza så god gjemt at Visa aldri hadde fått vite hvor datteren var hvis ikke russiske militære myndigheter hadde bidratt til å finne graven.

Under pågripelsen forsøkte Budanov å ta livet av seg, men ble forstyrret og skjøt seg i foten.

Ikke lenge etter meldte Forsvarsdepartementet at Eljza Kungajeva først var voldtatt og deretter kvalt.

En uke seinere tilsto Budanov drapet, men nektet å ha noe med voldtekten å gjøre. Senere ble sersjant Egorov pågrepet. Han erkjente at det var han som hadde skjendet den døde kroppen. Han fikk amnesti, men sommeren 2002 avviste Egorov alt han hadde tilstått tidligere. Likevel ble spørsmålet om hvem som sto bak voldtekten aldri tatt opp igjen.

«En nasjonal skam»

Det tok tre og et halvt år å få Budanov dømt. Hele denne tiden bodde familien til Eljza i flyktningleiren «Bart» i Ingusjetia. Derfra reiste foreldrene til rettsmøter i Rostov-ved-Don der de kjempet for rettferdighet og datterens ære.

— Det var vanlige russere som hjalp oss med penger til å reise til Rostov, forteller foreldrene. - Vi vil alltid være takknemlig for at folk støttet oss i hele denne vanskelige tiden.

31. desember 2002 ble oberst Budanov frikjent på grunnlag av psykiatriske undersøkelser og sendt til tvangsbehandling på en psykiatrisk klinikk. Men folkemeningen var så negativ at høyesterett opphevet dommen. Til sammen gikk Budanov gjennom fem kontroversielle sakkyndige undersøkelser før han 25. juli 2003 ble dømt til 10 år ubetinget fengsel.

Den russiske menneskerettsforkjemperen Sergei Kovalev kalte straffesaken en nasjonal skam og sa at «alle helomvendinger i saken viser at russisk rettspleie er styrt».

— Straffen står på ingen måte i forhold til forbrytelsens alvor, sa Aslambek Aslakhanov, representant i det russiske parlamentet fra den tsjetsjenske republikken, til russiske medier.

Frekk og full

— Vi følte oss ikke som den fornærmete part i rettssalen men som om det var vi som var siktet for noe, forteller Visa Kungajev til Bergens Tidende.

— Budanov truet med å drepe meg.

Visa og Rosa Kungajev forteller at eksobersten oppførte seg svært frekt i rettsmøter og kommanderte både dommerne og vakten sin.

— Han viste ikke anger. Men på det siste møte i retten ba han meg å ikke hevne drapet. Han ba meg ikke røre hans kone og barn. «De er uskyldige,» sa han. Jeg mente ikke å ta hevn. Men jeg har spurt ham: «Var min datter skyld i noe? Hva har du straffet henne for? Hvorfor tok du livet hennes da?»

Familien til Eljza fikk ikke høre dommen over Budanov i rettssalen. På det tidspunktet hadde de fått innvilget opphold i Norge.

«I Russland er alt mulig»

I midten av september strømmet tusenvis av studenter ut på gatene i Groznyj, Tangi-Tsju og andre småbyer i Tsjetsjenia for å demonstrere. Denne protestaksjonen var den største på fem år. På plakatene sto navnet Eljza Kungajeva som et symbol for de uskyldige sivile ofrene i Tsjetsjenia, og navnet til oberst Budanov, som et bevis på at de russiske militære er ikke bedre enn de tsjetsjenske terroristene.

Demonstrasjonen var tsjetsjensk ungdoms svar på et mislykket forsøk på å benåde oberst Budanov.

I dag soner Budanov i Dimitrovgrad koloni nr. 3 i Uljanovdistriktet, der hans tidligere sjef og største støttespiller, general Sjamanov; er guvernør. Men som Eljzas mor Rosa sier:

— I Russland er alt mulig.

Er bekymret for barna

Her i Norge prøver familien Kungajev å leve et normalt liv. Men bildene av Eljza i stuen i Florø og skyldfølelsen for at de ikke klarte å redde henne, er fortsatt vonde. Særlig vondt er det for de fire barna som var hjemme alene da Eljza ble bortført. En av brødrene prøvde å dra Eljza bort fra soldatene, men han ble slått med geværkolber og besvimte.

Familien Kungajev har i utgangspunktet bedt om å komme til Bergen, fordi de ønsket å ha hjelp av psykologen Zoja Grannes, som har kompetanse på Tsjetsjenia og støttet familien gjennom den vanskelige rettssaken i Russland. I stedet ble de send til Florø.

— Familien er massivt traumatisert. I Russland har de hatt hjelp av en psykolog og en professor i psykiatri, sier Zoja Grannes, som bor i Bergen, men som flere ganger har reist til Florø for egen regning for å ha samtaler med familien.

— Foreldrene er veldig bekymret for hva forbrytelsen mot den eldste datteren gjør med hennes søsken, sier Grannes, som mener at psykologhjelpen de får her i Norge er ikke tilstrekkelig.

Mange i Tsjetsjenia mener at Visa og Roza er heldige: de fikk tilbake liket av datteren og begravde henne. Tusenvis av andre tsjetsjenske unge er fortsatt savnet.

MISTET DATTEREN: Datteren til Visa og Rosa Kungajev, Eljza, ble drept mens familien bodde hjemme i Tsjetsjenia. Tre og et halvt år senere ble en russisk offiser er dømt for udåden. <p/>