Rettighetenes pris

Køen foran sikkerhetssjekken på Flesland og det såkalte anti-terrorgjerdet på havnen er noen av kostnadene i krigen mot terror. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å beregne hva alle sikkerhetsforanstaltningene som er kommet etter 2001 har kostet verden. Mange mener slike anordninger bare gir illusorisk sikkerhet. Andre tror at det har vært en medvirkende årsak til at vi nesten ikke har opplevd islamistisk terror i Europa og USA det siste året.

Dokumentert på film
Særlig uskyldige personer som sitter fengslet i årevis uten dom, har måttet betale dyrt for krigen mot terror. Vanlige rettsprinsipp forsvinner og demokratiske rettstater bruker metoder vi forbinder med diktaturer.

Flere filmer på Bergen Internasjonale Filmfestival, bl.a «Ghosts of Abu Ghraib» og «No end in sight», dokumenterer dette. Det samme gjør utallige artikler, rapporter, fotografier og rystende vitnesbyrd.

- Man har fått en stadig snevrere definisjon av tortur. Metoder som tidligere ble forsøkt skjult i land som Pakistan og Syria benyttes nå av USA, sier Gerald Folkvord, koordinator i Amnesty International Norge med særlig ansvar for krigen mot terror.

Genève-konvensjonen av 1949 forbyr tortur. Men i USA har ikke mishandling vært definert som tortur. I 2005 vedtok man imidlertid et forbud mot mishandling av fanger. Samtidig sa Bush at han forbeholdt seg retten til å tolke dette forbudet for å forsvare nasjonens sikkerhet. Amerikanske soldater har selv dokumentert hvordan de mishandler fanger, blant annet via berømte foto fra Abu Ghraib-fengselet. Ifølge psykologer er ettervirkninger av slik terror mye verre en ren fysisk terror.

Omgår egne lover
- Mange land er verre enn USA når det gjelder fangebehandling, men USA har perfeksjonert det å omgå egne og andre lands lover. Det er kjempefarlig for hele menneskerettighetssystemet, og det motarbeider det vi de siste tiår har forsøkt å komme vekk fra, sier Folkvord.

De siste årene har USA sendt stadig flere fanger til et tredje land for avhør og fengsling. Folkvord mener dette gjøres for å kunne benytte seg av metoder man selv ikke har lov til å bruke. Også Norge ble dratt inn i denne fangetransporten. I 2005 kom det frem at norske lufthavner var blitt brukt for mellomlanding under fangetransport.

- Norge har ennå ikke gitt noen garanti for at slike fly ikke får lande på våre lufthavner. Det viser at vi fortsatt har en høy terskel for å si nei til en så viktig alliert som USA.