THOMAS HEINE

Han er kjent som ledere av et 35 år langt skrekkregime som ikke tok hensyn til menneskerettigheter, som ikke tålte kritikk, som torturerte og myrdet hundretusener av antatte politiske motstandere, som fordrev grupper av innbyggere fra hus og hjem, som brukte giftgass for å knekke den kurdiske minoriteten i nord, som kollektivt straffet shiamuslimene i sør for opprørsforsøk, og som invaderte to av sine naboland, Iran i 1980 og Kuwait i 1990.

Men når den 68 år gamle Saddam Hussein i dag stilles for retten i sitt tidligere presidentpalass ved Tigris i Bagdad, er det for en forbrytelse som de færreste har brydd seg om blant alle grusomhetene: Dujail-massakren i 1982.

Beskutt

Dujail er en liten by ca. 60 km nord for Bagdad med hovedsakelig shiamuslimske innbyggere. 8. juli 1982 kjørte Saddam Hussein gjennom Dujail da han var på vei til Bagdad fra sitt hjem i nærheten av Tikrit. Presidentens kortesje ble beskutt, og Saddams livvakter besvarte ilden og drepte attentatmennene fra det forbudte, shia-arabiske Dawa-partiet. Deretter skal Saddam ha gått opp på taket av Baath-partiets hovedkvarter i Dujail og forsikret at han ikke ville straffe resten av innbyggerne i byen.

Men dagen etter kom irakiske sikkerhetsstyrker med bulldosere, jevnet bygninger med jorden og raserte daddel— og appelsinplantasjer. Over 1500 mennesker ble arrestert og fengslet. Tre år senere ble 143 menn hengt i det beryktede Abu Ghraib-fengselet.

Det var få internasjonale reaksjoner. Både USA og andre vestlige land regnet Saddam som en alliert i kampen mot de revolusjonære islamister i Iran.

Dujail-massakren er valgt som start på rettsoppgjøret angivelig fordi den er lettere å forstå og inneholder flere direkte beviser mot eks-diktatoren personlig enn andre, mer spektakulære saker.

Vil komme i gang

Opplegget går mot rådene fra USA som ønsket at man startet rettssaker mot noen av Saddams underordnede. Og fra kurderne som helst ville ha Anfal-kampanjen og giftangrepene i Halabja som den første av sakene mot eks-diktatoren.

Men shia-muslimske politikere har presset på for å komme i gang med rettsoppgjøret etter at Saddam Hussein har sittet i varetekt på en amerikansk base i snart to år. Håpet er at en dom - etter alt å dømme en dødsdom - mot Saddam kan ta motet fra noen av de opprørergruppene som i dag bidrar til en uhyrlig sikkerhetssituasjon i store deler av Irak.

Samtidig har man tilsynelatende ønsket å unngå en prosess som den i Haag mot den tidligere jugoslaviske presidenten Slobodan Milosevic.

I tillegg til Saddam sitter syv menn på tiltalebenken i Dujail-saken.

Dommen kan appelleres til tribunalets øverste råd med ni dommere. Stadfestes dommen er det ikke flere muligheter for appell og ingen muligheter for benådning. Holder tribunalet seg strengt til sine regler, skal eventuelle henrettelser skje 30 dager etter avsagt dom. Det kan bety at Saddam Hussein aldri kommer til å uttale seg offentlig om regimets øvrige forbrytelser.

— Det vil antakelig frata ofre, vitner og det irakiske folk muligheten for å fastslå med sikkerhet hvem som var juridisk ansvarlige for noen av de verste menneskerettighetsovergrep i landets historie, heter det i en ny rapport fra den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch som har gjort en stor innsats for å samle beviser mot Saddam-regimet både før og etter fallet.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende