PER NYHOLM

Utenriksminister Powell tilbrakte gårsdagen i Tyrkia, der mellom 94 og 97 prosent av befolkningen er imot, eller i tvil om den amerikanske krigen i Irak.

«Klok person»

Powell har nok heller ikke hørt mange oppmuntrende ord i sine offisielle samtaler. Atmosfæren i Ankara er trykket som følge av krigen. Ikke at den delvis muslimske regjeringen anser diktatoren i Bagdad, Saddam Hussein, for ønsket. Men mange føler at krigen ikke utvikler seg tilfredsstillende, og at det venter en ubehagelig regning for Tyrkia.

Powell oppfattes som en mer fordragelig og klok person, som bestreber seg på å lytte, ikke bare til tyrkerne, men til europeerne i alminnelighet. Han påpekte at det amerikansk-tyrkiske forholdet er over 50 år gammelt og meget solid. Han føyde til at han anså Tyrkia som et medlem av den koalisjonen som har påtatt seg å fjerne Saddam Hussein.

Det betyr ikke at Powell ikke stilte med et alvorlig budskap, medregnet Washingtons skuffelse over at statsminister Erdogan avviste USAs ønske om å sende 62.000 amerikanske soldater fra Tyrkia inn i det nordlige Irak. Var en slik tillatelse gitt, sies det, hadde Saddam vært presset både på en nordlig og en sørlig front, og alt hadde sett bedre ut.

Muslimsk demokrati

Før avreisen til Brussel, hvor han forventes å orientere sine NATO-kolleger i dag, sa Powell at det venter Tyrkia «en stor rolle i gjenoppbyggingen av Irak.» Han gjorde det klart at han ikke bare mente fysisk gjenoppbygging etter krigen, men også innføring av det han kalte for muslimsk demokrati.

Da det tyrkiske parlamentet, helt dominert av Erdogans Rettferdighets og Fremskrittsparti (AKP), gikk til den skjebnesvangre avstemningen 1. mars, regnet Erdogan med en problemfri seier. I stedet endte avstemningen i nederlag, for Washingtons plan om en effektiv nordfront og for statsministeren.

Siden har USA sluppet ned over 1000 fallskjermtropper i det nordlige Irak, der de samarbeider med lokale kurdiske militser og det amerikanske flyvåpenet. Amerikanerne har i skarpe ordelag gitt melding til tyrkerne at de ikke vil se deres tropper sør for grensen. Washington vil ikke ha sammenstøt mellom tyrkiske soldater og kurdiske militser, en beskjed Powell gjentok i Ankara. Men han ba den tyrkiske regjeringen om logistisk støtte til de amerikanske troppene i Nord-Irak.

Tyrkerne mistenker kurderne for å ville opprette sin egen stat i Nord-Irak, beskyttet av USA, og frykter at en slik stat skal hisse opp Tyrkias egne kurdere.

Alliansen

Den årelange alliansen mellom USA og Tyrkia stikker vesentlig dypere enn det at begge land er ledende medlemmer av NATO.

I Ankaras øyne er USA en militær og økonomisk stormakt som normalt holder sin hånd over Tyrkia, et sekulært og vestlig orientert demokrati.

For Washington er Tyrkia en strategisk viktig forbundsfelle hvis støtte man anså som gitt.

I Washington forsto man nok ikke at i det kurdiske spørsmålet har Tyrkia sine egne sikkerhetsinteresser.

Powells besøk kan skyldes, sier kommentatorer i Tyrkia, at Washington er i ferd med å forstå dette og nå forsøker å komme frem til en ordning som på en eller annen måte innebærer en amerikansk invasjon over den tyrkisk-irakiske grensen — på betingelser som er akseptable for det tyrkiske parlamentet. Andre mener at USA vil dra nytte av Tyrkias ekspertise vedrørende sitt naboland i sør, og at Powells mer imøtekommende linje foretrekkes.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende