— Det blir en fredspris i år også, sier Nobelkomiteens sekretær Geir Lundestad til NTB.

Det burde ikke være noen sensasjon, men det har vært år, sist i 1972, da Nobelkomiteen ikke fant noen verdig vinner og dermed ikke delte ut prisen.

259 kandidater er det i år, noe som er ny rekord. I fjor var det 231 nominerte.

— Selv om det går litt opp og ned, er tendensen at det går oppover og at det blir stadig flere kandidater, sier Lundestad.

Sier ingenting

Både Lundestad og Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland holder årets nobelkort tett til brystet. Komiteen oppgir aldri hvem som er nominert, men det står forslagsstillerne fritt å si hvem de foreslår. Derfor er det som blir kjent offentlig, en ganske skjev liste.

Det kan også være at noen av dem som tilsynelatende er nominert, slett ikke er det i det hele tatt. Lundestad sier at de hvert år får inn nominasjoner fra personer eller grupper som ikke har forslagsrett.

Men om komiteen ikke sier noe, er det alltid mange spekulasjoner, også i internasjonal presse, og bookmakerne tar imot veddemål.

Lederen for PRIO, Kristian Berg Harpviken, har siden 2009 satt opp sin egen liste over mulige vinnere. Han har ennå til gode å gjette riktig.

Malala på topp

Øverst på hans og flere andres liste i år står den 16 år gamle pakistanske skolejenta Malala Yousafzai, som ble skutt i hodet og alvorlig såret av Taliban for å ha arbeidet for jenters rett til skolegang.

Harpviken sier en slik pris ville føye seg inn i rekken av priser til forkjempere for menneskeretter og demokrati, og også sette barn og utdanning på agendaen.

Men andre tviler på at hun får prisen på grunn av den store belastningen det ville være, og fordi det ville gjøre henne til et enda mer fristende mål for Taliban.

— Personlig mener jeg det vil være en stor byrde å gi den til en 16-åring, sier historikeren Asle Sveen til NTB.

Jagland gjør imidlertid ingenting for å dempe spekulasjonene om at Malala allerede er utpekt. Han sier at alder ikke er blant kriteriene som avgjør prisen.

Krigen i Kongo

Aktuell er også legen Denis Mukwege, som i årevis har behandlet kvinner som er utsatt for bestialske gjengvoldtekter i forbindelse med krigen i det østlige Kongo. Lundestad har flere ganger sagt at den brutale krigen får for liten oppmerksomhet.

Flere pågående freds- og demokratiprosesser er også aktuelle kandidater, både fredsprosessen i Colombia og reformprosessen i Myanmar. Men det er for tidlig å vite om de får noen lykkelig slutt, og det er også vanskelig å peke ut hvem som gjør seg fortjent til en fredspris, kanskje særlig blant FARC-lederne.

De siste årene har Nobelkomiteen delt ut flere omstridte priser, blant annet til president Barack Obama, EU og den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo.

Neppe varslerne

I år er varslerne Chelsea (tidligere Bradley) Manning og Edward Snowden nominert, men ingen av ekspertene NTB har snakket med, har noen tro på at Nobelkomiteen vil provosere USA med en så kontroversiell pris.

Blant gjengangerne er den kurdiske politikeren Leyla Zana, den koptiske nonnen Maggie Gobran fra Egypt og amerikanske Gene Sharp, som skrev oppskriften på opprør som ble brukt både på Balkan og i Egypt.

En outsider er den hviterussiske menneskerettsforkjemperen Ales Bialiatskij. En pris til ham kunne være en måte å si noe om menneskerettsituasjonen i Russland på uten å provosere russerne direkte.

At Vladimir Putin skulle få prisen, er det nok svært høye odds for, selv om han er nominert av patriotiske russiske grupper som mener han fortjener den minst like mye som Obama for sin innsats for avtalen om Syrias kjemiske våpen.