Stoltenberg-regjeringen har lovet minst 15 milliarder kroner til u-land som har lovet å få avskogingen under kontroll frem til 2015. Så langt har staten punget ut med 6,32 milliarder kroner, viser ferske tall BT har innhentet fra regjeringens klima— og skogprosjekt.

1792 millioner kroner av den norske regnskogpotten er utbetalt til Verdensbankens skoginitiativer. De norske pengene skal brukes til å bevare skog. I en rapport fra Verdensbankens eget uavhengige evalueringsorgan IEG (Independent Evaluation Group), rettes det hard kritikk mot organisasjonens skogstrategi:

Kritikken

Verdensbanken kritiseres for å støtte industriell tømmerhogst i verdifull regnskog.

Taperne er lokale innbyggere som er avhengige av skogen.

Fattig lokalbefolkning høster ikke fordeler av prosjektene.

Viktige avgjørelser om bruken av regnskogen blir tatt over hodene på befolkningen i mange lokalsamfunn.

Verdensbankens egne systemer for kontroll og overvåking av virksomheten er mangelfull.

Stoltenberg-regjeringen begrunner den norske milliardsatsingen med behovet for å redusere utslipp fra avskoging og skogødeleggelse i utviklingsland. "Bevaring av naturskog sikrer denne skogens evne til å binde karbon (CO2), men er også et bidrag til å bevare mangfoldet av arter og genressurser, økosystemtjenester og livsgrunnlaget til mennesker som lever i og av skogene", skriver regjeringen på klima— og skogprosjektets egen temaside.

Norge tungt inne

Nå blir altså Verdensbankens skogsatsing, som Norge støtter tungt økonomisk, kritisert for å bidra til storskala hogst og undergrave livsgrunnlaget til mennesker i den tredje verden som er avhengig av naturskogene.

Norge er en av de største bidragsyterne til to av Verdensbankens regnskogprogrammer. Forest Carbon Partnership Facility (FCPF) og Forest Investment Programme har mottatt henholdsvis 1157 millioner kroner og 635 millioner kroner fra den norske staten fra 2008 og frem til 1. januar 2013.

Norge støtter også Verdensbankens finansieringsarm for privat sektor (IFC). Det er særlig denne institusjonens støtte til investeringer i skogprosjekter som blir kritisert i evalueringsrapporten.

"Betenkelig"

— Det er et stort paradoks og ytterst betenkelig at Verdensbanken fremmer storskala hogst i sårbare og intakte regnskogområder. Denne virksomheten har store negative konsekvenser både for klima, miljø og artsmangfoldet. Evalueringen dokumenterer også at lokalbefolkningen ikke får noen goder fra hogstaktiviteten, den er tvert imot ødeleggende for mennesker mange steder, sier Nils Hermann Ranum, avdelingsleder i Regnskogfondet. Evalueringen omfatter 392 prosjekter i regi av ulike Verdensbank-programmer.

- Ikke overrasket

Verdensbankens støtte til industriell tømmerhogst skjer indirekte ved å fremme reformer, gi lån og teknisk assistanse som muliggjør tømmerprosjekter i tropisk skog. Dette har vært strategien siden 2002, da bankens styre opphevet et forbud mot støtte til industriell hogst. Hovedargumentet bak snuoperasjonen var at hogstaktiviteter støttet av Verdensbanken skulle gi flere jobber, økte inntekter og foregå i mer kontrollerte former enn den uregulerte hogsten.

— Nå viser det seg altså at Verdensbanken bidrar til å ødelegge verdifull regnskog som fortsatt er intakt. At evalueringen slår fast at hogsten også bidrar til økt lokal fattigdom er heller ikke overraskende. Våre partnerorganisasjoner i Den demokratiske republikken Kongo meldte for noen år siden at Verdensbankens støtte til storskala tømmerhogst i regnskogen førte til økt lokal fattigdom, sier Nils Hermann Ranum.

Skal beskyttes

I grunnlagsdokumentet til Forest Investment Program er et av hovedkriteriene at naturskog skal beskyttes. Det skal heller ikke gis støtte til skogforringelse gjennom industriell tømmerhogst.

— Bør Norge kutte støtten til Verdensbankens regnskogprogrammer?

— Vi bør i hvert fall ikke bidra til å subsidiere rasering av urørte skogområder. Norsk støtte gjennom Verdensbank-programmer kan imidlertid unntaksvis brukes til å gjøre pågående hogst mer skånsom og bærekraftig. Den bør også kunne bedre kvaliteten på skog som allerede er alvorlig skadet av tømmerhogst, sier Ranum.

Han viser også til at mye av verdens regnskoger allerede er ødelagt av tømmerhogst og landbruksekspansjon.

— Norske regnskogspenger må brukes til å beskytte det som er igjen – ikke til å legitimere at den ødelegges, sier Ranum

Krever gjennomgang

Regjeringen krever full gjennomgang av Verdensbankens skogsatsing.

— Når et uavhengig evalueringsorgan som vi har tillit til kommer med klar kritikk, er det nyttig med en gjennomgang. Skogsatsingen er dessuten svært viktig for Norge, sier Unni Berge, politisk rådgiver for utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV).

Verdensbankens uavhengige evalueringsorgan (IEG) anbefaler at støtten til store hogstprosjekter i land med svake styresett blir undersøkt. Etter en slik gjennomgang bør det avgjøres om Verdensbankens støtte til disse prosjektene skal opphøre, mener IEG.

- Følger opp

Norge ønsket en kritisk gjennomgang, men forslaget ble avvist av Verdensbankens styre 4. februar.

— Vi kommer til å følge opp denne kritikken i forbindelse med den pågående revideringen av Verdensbankens såkalte sikringsmekanismer, som skal ivareta sosiale og miljømessige hensyn. Vi er også opptatt av den manglende måloppnåelsen når det gjelder fattigdomsbekjempelse på dette området. Verdensbanken kan ikke klandres for at det finnes fattigdom, men samtidig er økonomisk og sosial utvikling det viktigste suksesskriteriet når det gjelder å ta vare på regnskogen, sier Berge.

Hun sier det er uaktuelt for Norge å trekke støtten til Verdensbankens skogprosjekter.

Lovløse tilstander

En av hovedbegrunnelsene bak Verdensbankens engasjement er å arbeide mot korrupsjon og lovløse tilstander i skogsektoren. Disse problemene forsvinner ikke dersom Verdensbanken slutter å arbeide for regulering av skogdrift. Norge støtter innsatsen til Verdensbanken, sier Unni Berge.

I et lekket notat skriver evalueringsorganets generaldirektør Caroline Heider at Verdensbankens skogsatsing "i hovedsak ikke har hatt tilstrekkelig fokus på fattigdomsbekjempelse".

Verdensbankens ledelse avviser det meste av kritikken i evalueringen. Ledelsen skriver i en redegjørelse til bankens styre at støtten til hogstreformer har hatt positive effekter og vært nødvendig for å stoppe ulovlige aktiviteter som rammer lokalsamfunn, skogverdier og dyreliv.

- Urfolk ofte tapere

Tidligere forsker ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen, Alf Morten Jerve, leder nå Verdensbankens inspeksjonspanel. Panelet behandler klager fra grupper av mennesker som hevder at Verdensbankens prosjekter har negative konsekvenser for deres livsgrunnlag eller miljøet de er avhengig av.

Han er ikke overrasket over kritikken i evalueringsrapporten.

— Det er ikke overraskende at evalueringen påviser store utfordringer i arbeidet med å fremme bærekraftig forvaltning av subtropisk og tropisk regnskog. Disse skogene ligger i de fleste tilfeller i land med svakt styresett og begrensede muligheter for folkelige organisasjoner til å påvirke politiske beslutninger. Samtidig er det et stort press for økt kommersiell utnytting av skogen i disse landene.

Pygmeer rammet

— Har du eksempler på klager dere har behandlet?

— Inspeksjonspanelet har siden 2005 behandlet to klager på skogprosjekter støttet av Verdensbanken, et i Kambodsja og et i Den demokratiske republikken Kongo (DRC). Begge klagene var fremmet på vegne av folkegrupper som bor i skogsområder og som ser livsgrunnlaget sitt truet av skogsindustrien. Dette gjelder grupper som har status som urfolk, som f.eks. pygmeene i DRC. Pygmeene var ikke engang identifisert som en interessegruppe i starten av prosjektet. Panelet fant at en rekke forhold hadde fått for lite oppmerksomhet i planleggingen og gjennomføringen av prosjektene. I beggeprosjektene var regulering og tildeling av konsesjoner for kommersiell hugst etsentralt element. Panelet understreket viktigheten av Verdensbankens engasjement pådette feltet, noe som også ble støttet av de som klaget.

— Hvilke utfordringer må Norge og andre giverland forholde seg til i regnskogen?

— Både Norge og Verdensbanken har den ambisiøse målsettingen for skogsatsingen å balansere mellom målsettinger som ofte er motstridende. På den ene siden er det et mål å verne biologisk mangfold og bedre levekårene for en voksende fattig befolkning som lever av og bor i skogen. Samtidig er det et ønske om industriell utnyttelse av naturressurser som finnes i skogen. Ofte er avvirkning av tømmer bare et steg mot annen utnyttelse av jorden. I dette politiske og økonomiske spillet er den nåværende skogsbefolkningen ofte den tapende part.

Trekkes ikke med

— Hva gjør Verdensbanken for å sikre lokalbefolkningens interesser?

— Verdensbanken har retningslinjer som skal sikre at interessene deres blir ivaretatt, men som evalueringen viser, er det her det ofte svikter. Rapporten mer enn antyder at lokalbefolkningen har vært for lite trukket med, noe også inspeksjonspanelets saker i Kambodsja og FRC viste. Panelet påpekte også at de økonomiske beregningene som ble lagt til grunn, sterkt undervurderte verdien av den lokale bruken av skogen som ikke var hogstrelatert. Internasjonale bistandsaktører har et spesielt ansvar for å sikre at lokalbefolkningen blir vinnere og ikke tapere i det som gjerne kalles bærekraftig regnskogsforvaltning.