EU-kamp, liksom? I et konferanserom på Hotell Catalunya i sentrum av Barcelona sitter 40 mennesker og hører en mann snakke om EUs grunnlovstraktat. Ifølge ERC, det venstreorienterte nasjonalistpartiet som står i spissen for nei-kampen, er dette dagens eneste EU-møte i metropolen ved Middelhavet.

Noen timers rusling i sentrumsgatene viser heller ikke noe EU-liv. Ikke så mye som et jakkemerke er å se.

Og dette er altså tre dager før folk skal gå til urnene og kanskje gi statsminister José Luis Rodríguez Zapatero et prestisjenederlag. Statsministeren frykter to ting: Et nei i det økonomiske og kulturelle kraftsenteret Catalonia — og generelt lav valgdeltakelse.

Ja-flertall i Spania

At det blir ja-flertall i Spania som helhet i denne første av minst ni folkeavstemningen om EUs nye traktat, synes ikke en sjel å være i tvil om. Spanjolene har til nå vært godt fornøyd med EU-medlemskapet.

— Hver stemme teller, og det er viktig at et flertall stemmer. Det er viktig for Europa og for Spania, for at vi skal fremstå som sterkt og villig til å gå sammen med de andre landene, som har hjulpet Spania mer enn noen annen nasjon, sa Zapatero i et intervju med en radiokanal i går.

Men på hovedkontoret til Esquerra Republicana Catalunya (ERC) i Barcelona, sitter et 30-tall kvinner og menn med klart SV-preg, med handsfree på øret og fingrene på pc-tastaturet. De gjør alt de kan for å mobilisere til nei. Blir valgdeltakelsen lav nok, kan de greie det også.

— Vi vil ha en ny grunnlov, en som tar hensyn til store, nasjonale regioner som Catalonia. Dokumentet vi har på bordet er laget av og for stater. Regionene er skjøvet ut over sidelinjen, sier Bernat Joan, organisatoren av ERCs valgkamp, til Bergens Tidende.

Ikke morsmål

Han minner om at Catalonia som nasjon omfatter 12 millioner mennesker i tre land. Ni millioner av dem snakker også katalansk.

— Vi er større enn mange EU-land. Likevel blir ikke språket vårt anerkjent som offisielt EU-språk, sier Joan.

Selv sitter han i Europaparlamentet, og der får han ikke snakke morsmålet sitt.

— Så da snakker jeg engelsk, fransk, tysk eller noe annet. Bare ikke spansk. Vi snakker ikke undertrykkerens språk, sier Bernat Joan.

Som lingvist rår han over mye språkkunnskap. Forholdet mellom bokmål og nynorsk har han også studert. Og for øvrig har han tatt hurtigruten fra Bergen til Kirkenes; det var i 1992 og «veldig interessant».

Mens han snakker, svinger partileder José Carod-Rovira forbi, smilende og løpende, fra en avtale til en annen. Vi rekker så vidt å si hei til Spanias for tiden mest kontroversielle politiker, før han raser ut gjennom en dør.

— I Norge feirer dere i år uavhengighet i 100 år. Katalonias situasjon i Spania er verre enn den Norge hadde under Sverige. Vårt selvstyre er mye mindre omfattende. Nå kommer altså denne EU-traktaten og sørger for veien frem blir enda lengre, sier Bernat Joan.

Håpet på regionhjelp

Han hadde håpet at EU skulle hjelpe regionene, ikke styrke nasjonalstatenes makt enda mer.

— Vi håper traktaten faller, enten i Spania eller et annet land. Så kan den gjøres til noe bedre. Hvis ikke, må vi skjerpe kampen for full selvstendighet, sier Joan.

Et flertall i Catalonias parlament støtter tanken om å opprette en selvstendig stat, men Spanias grunnlov forbyr å holde folkeavstemning om saken.

— Hva er det realistiske målet for dere på søndag?

— Vi kjemper for så mange nei-stemmer som mulig. Vi vil sette Catalonia på kartet. Får vi nei-flertall her, vil hele Europa merke seg det, sier Bernat Joan.

OVERBEVIST: EU-grunnloven tjener ikke Catalonia og respekterer ikke språket vårt, sier Míriam Montaró (t.v.) og Montse Ponsich. De har tatt turen til et EU-møte i sentrum av Barcelona. Økonomistudenten Míriam (22) har overbevist sin mor om å stemme nei på søndag.<p/>FOTO: SERGIO DE ARROLA
IKKE SPANSK: Europaparlamentariker Bernat Joan får ikke snakke katalansk på talerstolen i Brussel og Strasbourg. Dermed bruker han flere andre språk, men for alt i verden ikke spansk!<p/>FOTO: SERGIO DE ARROLA
EU-KAMP: Jo, det finnes litt EU-kamp også i Barcelona. Men denne demonstrasjonen for nei til grunnlovstraktaten samlet i forrige uke kun 1000 mennesker, ifølge BBC, til tross for at 80 organisasjoner sto som arrangører.<p/> FOTO: REUTERS