KARI PEDERSEN

Filmeventyret i Trollhättan er solskinnshistorien i regionen Västre Götaland. 12-15 spillefilmer blir produsert her årlig, takket være støtte fra regionen.

Blant velgerne er regionforsøket en ikke-sak. Ingen vi spurte i Sverige kunne navngi regionens ordfører — selv ikke den nyvalgte regionspolitikeren.

— La kyllingen sitte på skulderen, sier Josef Fares og kjæler med det vesle lysegule nøstet før han varsomt plasserer kyllingen på skulderen til libanesiske Imad Creidi. Den spedlemmede 13-åringen stivner under kyllingens kvasse klør og ser et øyeblikk litt forskremt ut.

13-årige Imad har hovedrollen i den svenske suksessregissøren Josef Fares' (Kopps og Jalla!, Jalla!) nyeste spillefilm, som har fått arbeidstittelen «Zozo».

I dag skal Imad, når han ikke leker med kyllinger, spille scener fra et granatrammet hus i Libanon. Filmen «Zozo» starter i Midtøsten og ender i Sverige. Men i virkeligheten pågår det meste i et nedlagt industriområde i Trollhättan, 10 mil nord for Göteborg.

Mye av svensk filmproduksjon gjør i grunnen det. Trollhättan, eller Trollywood, som byen ynder å kalle seg, er tyngdepunktet i en region som er i ferd med å bli ledende i Nord-Europa på filmens område. Hvert år blir det spilt inn 12-15 langfilmer i Västre Götaland.

Hovedrollen i filmeventyret i Trollhätten spilles av Film i väst, et selskap som er heleid av regionen Västre Götaland. Akkurat nå er det «Zozo» som okkuperer selskapets splitter nye filmstudio.

Via Film i Väst spytter regionen offentlige penger i nye spillefilmer, men setter visse betingelser. En viss andel av filmen skal skytes lokalt. I tillegg skal en viss andel av filmarbeiderne være bosatt i regionen.

I ganske sjeldne tilfeller går filmen så bra at regionen får tilbake pengene sine. Økonomisk svarer filmsatsingen seg likevel for regionen, fordi filmindustrien skaper arbeidsplasser og skatteinntekter, forteller pressetalskvinne Anna Andreasson i Film i Väst.

Selskapet hadde i 2003 en omsetning på 64 millioner kroner. Av dette kom 28 millioner som bidrag fra regionen. Men filmindustrien rundt Trollhättan omsatte for hele 380 millioner. Nye jobber, nye kunnskaper og et nytt image for en gammel industriby.

Filmen «Fucking Åmål» ble det store gjennombruddet for miljøet i Trollywood. De siste årene er halvparten av svenske spillefilmer spilt inn i samarbeid med Film i Väst.

— De er i grunnen misunnelige på oss i Stockholm, kommer det en smule skadefro fra pressetalskvinnen.

Presset nedenfra

— Jeg pleier å sammenlikne det med en hamburger, sier Hans Aronsson, sosialdemokrat og ordfører i regionfullmäktige, regionens øverste organ.

Aronsson sitter på sitt kontor i Vänersborg og beskriver maktkampen mellom region og regjering i fast-food-termer.

— Øverst har du EU som eser ut. Nedenfra kommer presset fra regionen. Regjeringen ligger som en flatpresset hamburger i midten. Og presset øker, konstaterer Aronsson fornøyd.

Den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige er nemlig ikke særlig begeistret for tanken om å dele landet inn i sterke regioner.

— De er nok en smule redde for å svekke det nasjonale nivået, tror Aronsson.

Sverige har to forsøk gående med direkte folkevalgte regioner; dette i Västre Götaland og et i Skåne. Forsøkene ble innledet etter valget i 1999. Allerede etter to år konkluderte en riksdagskomité med at ordningen med direktevalgte regioner burde gjøres permanent.

Det avviste regjeringen. I stedet ble det nedsatt en kommisjon som gjennomgår hele den svenske forvaltningen og oppgavefordelingen. Ansvarskommisjonen skal arbeide helt frem til 2007. I mellomtiden fortsetter regionsforsøkene.

— Er forsøket vellykket?

— Jeg mener regionen har en helt annen kraft enn de fire gamle fylkene. Når vi står sammen har vi også større mulighet for gjennomslag på det nasjonale nivå, for eksempel i kampen om veimidler. Før hadde hvert sine lokale prioriteringer, nå er vi enige om å bygge ut E6. Det er en styrke, sier Aronsson.

De siste tre årene har Vest-Sverige hatt den beste økonomiske utviklingen i Sverige, legger han til.

- En lekestue

— Mye av pratet om regional utvikling er ikke annet enn en politisk lekestue der et stort antall politikere reiser rundt og prater med hverandre, lyder den knusende dommen fra regionråd Mikael Cederbrott.

Cederbrott tilhører Moderatarne, som i likhet med norske Høyre, vil fjerne hele mellom-nivået. Stat og kommune får holde, mener de to søsterpartiene.

Ironisk sett er Mikael Cederbrott selv heltidspolitiker, men skulle helst sett jobben sin avviklet. Et hundretall politikere henter sitt levebrød i regionens mange komiteer og råd, ifølge Cederbrott. Offisielt har regionen 17 heltidspolitikere.

Cederbrott blåser av hele ideen om politikere som spydspisser i den regionale utviklingen: - Tilveksten skjer i hodet på mennesker. Visjonen om regionen er ikke forankret i menneskenes hode, sier han.

Der har Cederbrott utvilsomt et poeng. Selv ordfører Hans Aronsson medgir at regionforsøket er drevet frem av politikere. Demokratisk sett er det ingen suksess.

Målinger viser at under halvparten av velgerne overhodet kjenner til regionen og hva den steller med. Regionen har overtatt landstingets (fylkeskommunens) skjebne som «det glemte valget».

Samme inntrykk fikk BT på gaten i Trollhättan. Av dem vi spurte kunne ingen navngi regionens toppolitikere. Folk på gaten visste ikke særlig mye om hva regionen steller med, bortsett fra helsevesenet.

Selv ikke Mårten Rutberg, som selv er regionpolitiker, er sikker på hvem som er ordfører: - Det er jo.... hva heter han...? stotrer han lattermildt: - Jeg burde vite det, jeg treffer ham jo en gang i måneden!

Viktig forskjell

På Vestlandet har de fire fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal tatt de første forsiktige steg mot å danne en vestlandsregion. Møre og Romsdal mest motvillig.

Neste uke skal Vestlandsrådet, som møtes i Kristiansund, diskutere om tiden er moden for å ta neste steg. Et viktig spørsmål blir i så fall hva en fremtidig vestlandsregion skal stelle med. Til nå har det løselig vært snakket om næringsutvikling, prioritering av veimidler, kultur og høyere utdanning. Mye av det samme som forsøksregionene i Sverige.

Med en stor og viktig forskjell.

Hovedoppgaven til regionen Västre Götaland er sykehus og helsestell. Av budsjettet på 35 milliarder svenske kroner går 25 milliarder til helsevesenet.

Denne viktige forskjellen er grunnen til at ordfører Hans Aronsson knapt ser vitsen med å etablere norske regioner:

— Det blir kunstig å ha en region som nesten bare skal stelle med regional utvikling. Innen helsevesenet ligger en vesentlig utviklingskraft. Se bare på all forskningen som pågår ved universitetssykehuset vårt og hva det fører med seg av nye arbeidsplasser.

Uten at staten gir fra seg styringen med sykehusene, kan jeg vanskelig se at regionen har livets rett, sier regionordfører Hans Aronsson til Bergens Tidende.