• Skuffende og urimelige påstander fra Sudan, mener statssekretær.

Statssekretær i UD, Raymond Johansen, tok opp den fiendtlige holdningen til norske FN-styrker da han møtte sudanske myndigheter søndag.

Johansen møtte Sudans utenriksminister Mustafa Osman Ismail og viseutenriksminister Al-Samani Wasila i hovedstaden Khartoum.

På dagsordenen sto blant annet sudanske myndigheters holdning til norske FN-styrker.

Nordmenn ikke velkomne

I november i fjor uttalte Sudans president Omar al-Bashir at norske og svenske ingeniørstyrker ikke er velkomne i landet og at de er agenter for Mossad og CIA.

— Jeg var helt klar på at dette var skuffende og urimelige påstander og det forsto de to langt på vei. De håpet imidlertid at dette ikke ville ødelegge for forholdet til Norge, sier Johansen til NTB.

Statssekretæren understreket også overfor ministrene at drapstruslene mot generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, er fullstendig uakseptable.

I februar ble det i forbindelse med republiseringen av Muhammed-karikaturene holdt fram bilder av Kokkvold under demonstrasjoner i Khartoum. Under bildet ble det oppfordret til å drepe fiender av gud og profeten Muhammed.

— Viseutenriksminister Wasila var enig i mitt syn på drapstruslene. Samtidig understreket han at karikaturene har opprørt mange muslimer. Wasila har jobbet aktivt for å bedre forholdet mellom muslimer og Vesten og påpekte at hovedoppgaven til religioner ikke er å spre hat, forteller Johansen.

Gir Tsjad skylden

Johansen snakket også med de to ministrene om situasjonen i Darfur.

— Jeg ga uttrykk for at det er den sudanske regjeringens oppgave å beskytte sivilbefolkningen i Darfur. Millioner er drevet på flukt og får ikke returnere. Her skylder myndighetene på uavhengige væpnede grupper og at disse får beskyttelse i nabolandet Tsjad. Men til sjuende og sist ligger ansvaret hos Khartoum-regjeringen, understreker Johansen.

Han påpeker imidlertid at det er viktig at ikke Darfur-situasjonen overskygger fredsavtalen mellom Nord- og Sør-Sudan fra 2005 som gjorde slutt på over 20 års borgerkrig.

I 2011 er det meningen at Sudans fremtid skal avgjøres i en folkeavstemning der innbyggerne skal bestemme om landet skal dele seg i en sørlig og nordlig del eller fortsette i sin nåværende form.