• Jeg vil ikke at mine barn også skal vokse opp i et delt Kypros! Idil Cagnan tilhører flertallet av tyrkisk-kyprioter som vil si ja til Kofi Annans fredsplan for øyen i Middelhavet.

Hun er fortvilt over at gresk-kypriotene trolig torpederer den.

Livet er meget forskjellig på hver side av grensen i det som nå er verdens eneste delte hovedstad. I gresk-kypriotiske sør-Nikosia er det masse folk på gatene, dyre klær og dyre biler, «typisk gresk» kaos og ståk. Spesielt vakkert er det ikke, men velstanden er åpenbar.

Etter en liten spasertur gjennom FNs buffersone ved Ledra Palace, et kypriotisk «Checkpoint Charlie» like ved Nicosias gamle bymur, får vi utstedt visum til det tyrkisk-okkuperte nord.

Der er alt annerledes. Bilene er eldre og færre, husene mest små og slitne. Bortsett fra unge, tyrkiske soldater på perm er det få å se i gatene. Sammenliknet med andre siden av grensen, er fattigdommen åpenbar. Men ingen tigger. De få turistene som tross alt kommer til den selverklærte, men ikke anerkjente staten løper heller ingen stor risiko for tyveri eller annen kriminalitet.

— Ingen av delene er sosialt akseptert her i det hele tatt, uansett hvor fattige folk er, sier Altan Yürün (27), vår tyrkisk-kypriotiske kjentmann.

Subsidiert av Tyrkia

Fattigdommen er ikke fullt så stor som et lavt bruttonasjonalprodukt tyder på. En diger offentlig sektor og sjenerøse pensjoner, begge deler subsidiert av Tyrkia, sørger for det. For ikke å glemme en livskraftig svart økonomi, beskyttet av utbredt korrupsjon.

Det snakker ikke tyrkisk-kypriotene så mye om. Men en utlending som antropolog Kjetil Fosshagen fra Universitetet i Bergen nøler ikke med å nevne den siden av saken. Fosshagen har ti års erfaring med forskning i Nord-Kypros, og er nå på øyen.

Altan Yürün skal stemme ja til Kofi Annans fredsplan i folkeavstemningen lørdag.

— Vi får en sentralregjering der begge parter er likestilte. Vi i nord får selvstyre og en viss beskyttelse mot at de rike gresk-kypriotene kjøper opp alt som er attraktivt. Men fremfor alt kan vi endelig bryte den internasjonale isolasjonen, og åpne oss mot verden, sier han.

- Ja for fred

Idil Cagnan og Melal Tillci er helt enige. Vi møter de to venninnene på formiddagsshopping i den gamle basaren, Belediyepazari.

— Jeg skal stemme ja for fred, for et bedre liv og for at vi endelig skal bli en normal del av verden. Jeg har vokst opp i et delt Kypros, men jeg vil ikke at mitt barn skal oppleve det samme, sier Idil Cagnan til Bergens Tidende.

Hun er overbevist om at et klart flertall i nord stemmer ja, men blir mørk i blikket når vi minner om at det hjelper lite hvis gresk-kypriotene stemmer nei.

— Hvis det ikke blir en løsning nå, vil mistilliten og splittelsen vare for evig, sier hun.

Melal Tillci forteller at hvis det blir fred nå, må hennes tante gi tilbake huset hun har bodd i siden 1974 til den opprinnelige greske eieren.

— Likevel vil hun stemme ja. Det vil hele familien min.

- Ja til EU-medlemskap

Men slett ikke alle tyrkisk-kyprioter vil ha samling på betingelsene som nå ligger på bordet. Ishilay Pasalar, som har solgt grønnsaker i basaren her i 43 av sine 50 år, stemmer et meget bestemt nei.

— Det blir nok ja her i nord. Men folk stemmer ikke ja til fredsplanen, de stemmer ja til å bli med i EU, mener han, og viser til det faktum at uten samling, blir kun gresk-kypriotene EU-borgere.

Pasalar har overhodet intet til overs verken for den nye FN-planen eller EU.

— Her lager Kofi Annan en fredsplan for oss og vil tvinge oss til å si ja til den på to uker. Den er ikke oversatt til tyrkisk engang! Jeg vet nesten ingenting om hva som står der! Ville du ha undertegnet en blank sjekk, hva? Ville du?

Pasalar stirrer oss hardt i øynene og veiver med sigaretten så asken drysser ned i tomatene. Snart er vi omgitt av mange som nikker. Først når han går løs på EU, ser de litt forskrekket ut.

— Jeg har vært i EU, i Danmark og Tyskland. De vil bare bruke oss som billig arbeidskraft hvis vi får komme inn i det hele tatt. Vi som kommer fra fattige land, blir sett ned på og diskriminert!

Muslimen Ishilay Pasalar setter inn støtet mot det rike, kristne Europa for alvor:

— Ifølge religionen deres er vi alle Guds barn, ikke sant? Men hvorfor er det ikke også slik i politikken?

<b>INGEN TVIL:</b> Idil Cagnan (t.h) og Melal Tillci er ikke i tvil om hva som er best for tyrkisk-kypriotene: et samlet Kypros.
JUHA ROININEN