INGVILD RUGLAND

I dag spiller Premyos ball på stranden Rawai sammen med kompisen Nuttapon (14). De skråler og ler. Foreldre og flere andre innbyggere i landsbyen sitter og ser på.

Det er det ikke sikkert de hadde gjort hvis ikke noen av de eldre sigøynerne i landsbyen hadde handlet raskt om morgenen andre juledag.

Vannet trakk seg utover i raskt tempo. Ikke engang barracudaen kom seg unna. Fiskene lå og gapte, og langs hele vestkysten av Thailand strømmet folk ned mot havet for å se. Minutter senere ble de slukt av kjempebølgen.

Men ikke sigøynerne. Gammel visdom sier nemlig at dersom vannet trekkes raskt tilbake, vil det også komme tilbake i samme fart. Dermed la de på sprang oppover i høyden.

— Sigøynerne kjenner havet, forklarer sjåføren vår.

Mistet levebrødet

De ser på havet som en venn. Der henter de opp fisk og reker. I mai holder sjøsigøynerne en festival for havet. De vil be om tilgivelse. Det er havet de lever av.

Men akkurat nå er det ikke så mye å gjøre for verken Premyos, Nuttapon eller de andre. Etter at tsunamien slo inn, har det ikke vært turister her. Vanligvis kommer de for handle på markedet eller vil kjøres ut til småøyene for å snorkle.

Ingen kommer hit for å kjøpe reker heller.

Representanter for myndighetene er her for å registrere hvem som har mistet hva, om de har arbeid, og hvor mye hjelp de trenger. Noen har allerede levert fra seg en haug med klær som sigøynerne kan forsyne seg av.

Ingen kaster seg over verken klær eller hjelperne fra myndighetene. Noen menn og en hund ligger og sover på en betongplatting. Kvinnene sitter sammen og betrakter.

Skjønte noe ville skje

Noen snekrer litt på et hus som har blitt skadet, mens mye av ødeleggelsene er ryddet opp.

— Vi så hva som skjedde langt ute på sjøen, og sprang opp til en høyde bak her, forklarer de.

Det samme skjedde i en annen landsby utenfor det hardt rammede stedet Khao Lak. 181 sigøynere så vannet som forsvant og løp med en gang oppover på en høyde. Alle ble reddet, men landsbyen ble knust til pinneved.

— Det er viktig å vite når du skal være på havet, og når du ikke skal, sier den eldre sigøyneren Sarmao til Bangkok-avisen The Nation.

LYKKELIG I LIVE: 13-åringen Premyos er en av 3500 sjøsigøynere i Phuket som overlevde flodbølgekatastrofen. Noen hus i landsbyen er knust, og ingen kommer lenger for å kjøpe rekene som fiskerne henter fra havet. Det viktigste er at alle overlevde.
TAR LIVET MED RO: Når det ikke er noe å ta seg til, kan man like gjerne ta seg en høneblund på betongplattingen. Som mann, så hund.<br/>Foto: MARITA AAREKOL