Borgermester Charlie Robertson møtte i retten i byen York mandag, tiltalt for medvirkning til drapet på den svarte kvinnen Lillie Belle Allen. Hun ble skutt av hvite ungdommer under raseopptøyene i USA i 1969.

I juli 1969 rullet panservogner fra den amerikanske nasjonalgarden gjennom gatene i den lille industribyen York 13 mil vest for delstatshovedstaden Philadelphia. Opptøyene hadde pågått en uke, og hele kvartaler sto i brann. Hundrevis av mennesker ble arrestert og enda flere skadd. Den nå 67 år gamle borgermesteren var ung politimann. Han er anklagd for å ha forsynt hvite ungdommer med ammunisjon de skulle bruke mot svarte.

Drep så mange niggere du kan — Drep så mange niggere du kan, hevder en av de medtiltalte, Rick Knouse (48), at Robertson sa da han delte ut ammunisjon som ungdommene senere brukte mot Allen. Fire av dem var under 18 år i 1969. Knouse har avgitt vitnemål til en storjury som har gransket saken.

Knouse havnet langt nede på samfunnsstigen, som narkoman og småkjeltring, men vitnemålet hans koster borgermesteren dyrt. Den populære politikeren har ikke trukket seg til tross for sterkt press, men har bestemt seg for ikke å stille til valg senere i år for en tredje periode. Det demokratiske partiet skulle mandag kveld nominere en annen kandidat.

Den innledende behandlingen av saken i The York County Court of Common Pleas varer tre dager og ender trolig med at noen av de medtiltalte, i bytte mot mildere tiltaler, går med på å vitne mot borgermesteren og en 52 år gammel funksjonshemmet mann ved navn Robert Nelson Messersmith. Messersmith skal ha ledet ungdomsgjengen og vært den som avfyrte skuddet som drepte Allen.

På feil sted til feil tid Lillie Belle Allen (27) var en tobarnsmor fra Aiken i Sør-Carolina. Hun var på besøk i Pennsylvania 21. juli 1969 da hun var så uheldig å kjøre familiens Cadillac inn i et nabolag som krydde av tungt bevæpnede hvite ungdommer. Bilturen endte ved en jernbaneovergang.

Hun gikk ut av bilen, veivet med armene og ropte «Ikke skyt!» mot en ungdomsgjeng som bar våpen. I neste øyeblikk flerret et rifleskudd gjennom Allens bryst. Politiet kom til og ga resten av familien, søsteren, svogeren og foreldrene, beskjed om å komme seg vekk fra stedet i den sønderskutte bilen. Allen ble kjørt til sykehus, der hun døde. Vitner har fortalt at de senere hørte Messersmith skryte av udåden med å si «Jeg sprengte den svartingen i to.»

Borgerrettighetskampen Opptøyene i York brøt ut på tampen av en periode med store voldsopptøyer i Los Angeles, Chicago, Detroit og flere andre amerikanske byer. Uroen var på sitt voldsomste etter attentatet på borgerrettighetslederen Martin Luther King i 1968.

Bystyret reagerte på opptøyene med å utplassere panserkjøretøyer, sende flere politistyrker ut i gatene og utstyre politiet med tyngre våpen som noen mente var mer egnet for Vietnamkrigen på andre siden av kloden enn for gata i York.

— Måten politiet gikk fram på fortalte om frykt, og at de hadde ordre om å ta et oppgjør med svarte radikalere og bråkmakere. På den måten ble politiet en slags mobb. Det er ingen overdrivelse å si at folk mistet gangsynet, sier historieprofessor ved Universitetet i Sør-Carolina, Dan Carter.

Også et annet drap fra tiden med raseopptøyer er under etterforskning i USA. Det er drapet på den unge politimannen Henry Schaad som ble skutt gjennom vinduet i politibilen tre dager før Allen ble drept.

NTB