I helgen ble tre unge jøder angrepet i forstaden Sarcelles utenfor Paris, noe som utløste en ny runde fordømmelser. Men nesten samtidig ble en 42 år gammel algerisk familiefar skutt ned i Lyon, uten at det førte til krav om fordømmelser og handling fra myndighetenes side.

Mannen ble skutt i hodet på en bar, av en gjerningsmann som angivelig ropte «kom deg ut din forpulte araber-jævel», skriver den danske avisen Politiken.

En av de tre jødene fikk brukket nesen og skader i skulderen da de ble angrepet av en gjeng unge muslimer. Det jødiske samfunn er rystet fordi angrepet skjedde bare to uker etter at en annen jøde ble drept.

Drapet på en 24 år gammel jødisk franskmannen, og demonstrasjonene som fulgte, har utløst debatt i Frankrike. Er overgrep mot jøder verre enn andre overgrep, spør stadig flere.

Demonstrasjoner 100.000 mennesker demonstrerte i forrige uke over hele landet, for å markere sin avsky over bortføringen, mishandlingen og drapet på Ilan Halimi.

Kidnapperne holdt 24-åringen innesperret i tre uker, og krevde 3,6 millioner kroner i løsepenger fra foreldrene. Da de ikke fikk pengene, drepte de ham.

Ett av medlemmene i den kriminelle gjengen som drepte Halimi medga senere overfor politiet at de valgte 24-åringen fordi han var jøde, og fordi «jøder har mye penger».

Franske kommentatorer mente at drapet var et utslag av økende antisemittisme i Frankrike, og jødiske grupper og politiske partier varslet landsomfattende demonstrasjoner.

At «bare» 100.000 møtte opp, ble av enkelte sett på som et ytterligere bevis for antisemittisme. I 1990 demonstrerte over én million franskmenn i protest mot skjendingen av et jødisk gravsted i Sør-Frankrike.

Boikotter Antirasistiske organisasjoner ville imidlertid ikke delta i forrige ukes demonstrasjoner, fordi arrangørene utelukkende fokuserte på antisemittisme og helt ignorerte den rasisme som franske muslimer daglig utsettes for, skriver den danske avisen Politiken.

– Naturligvis tar vi avstand fra det krapylet som begikk denne redselsfulle ugjerningen. Men vi vil ikke være med på å skille mellom antisemittisme og rasisme, sier Mouloud Aounit i den antirasistiske organisasjonen Mrap.

Han får støtte fra Barbara Lefebvre, et profilert jødisk medlem av den antirasistiske organisasjonen Licra, og sjefredaktør Jean Daniel i nyhetsmagasinet Le Nouvel Observateur.

Aounit frykter at forsøket på å skille mellom antisemittisme og rasisme kun er egnet til å skjerpe motsetningene mellom Frankrikes etniske og religiøse grupper.

– Ingen tar rasismen som unge muslimske menn daglig møter i forstedene på alvor. Men så snart det er snakk om antisemittisme, er hele det politiske apparatet mobilisert, sier han.