Selvsagt er det snakk om talen til president George W. Bush om «Rikets tilstand». En tale som etterlot liten tvil om at det kan bli vanskelig å unngå en væpnet konflikt med Irak.

FØRSTE HALVDEL av talen var imidlertid konsentrert om innenrikspolitikken; om skattelettelser og jobbskaping. Om styrking av økonomien. Om bedre helse— og sosialpolitikk. Om en troverdig energipolitikk. Om miljøpolitikk Presidenten snakket til amerikanernes lommebøker og hjerter. Til dem som skal gjenvelge ham om to år.

I den grad antall ganger Bush ble avbrutt av applaus er noen målestokk, må det ha vært en vellykket og god tale. Utskriften fra den amerikanske informasjonstjenesten er det reneste «applausometer» ý 75 ganger ble Bush avbrutt av applaus. Og den var mer enn høflig. Den første halvdelen av talen avspeiler ganske tydelig hvordan Bush, til tross for at det republikanske partiet kontrollerer Kongressen etter valget i fjor høst, ønsker å bygge bro til og samarbeide med Demokratene. For når alt kommer til alt er det i en enighet om innenrikspolitikken han kan skape seg en plattform for arbeidsro ý om det nå skulle bli nødvendig å løsne skudd for å få Saddam Hussein til å samarbeide.

I SINE UNDERTONER hadde talen et klart budskap der Bush forsøker å forberede sine landsmenn på at krigen kan være en realitet før de aner det. Han tar i bruk de samme virkemidlene for å dempe den hjemlige kritikken og kritikken fra viktige allierte. Ved å snakke om den forakt Saddam Hussein viser for det internasjonale samfunnets streven etter nedrustning.

Et bilde - den slemme mot de gode - som amerikanerne forstår meget godt uten store anstrengelser.

Og for å understreke sin vilje til å finne politiske løsninger, sender han på banen igjen utenriksminister Colin Powell. Det er han, som kanskje nyter størst respekt og velvilje som USA-regjeringens representant, som skal fronte Washington i tiden som kommer.

OG HVA MER? Jo sannelig skal ikke FN få på bordet bevis for Iraks forsøk på å lure verdenssamfunnet trill rundt.

Akkurat det har lenge vært etterlyst. Men amerikanerne har vært lite samarbeidsvillige, både i de åpne og lukkete rommene i FN. Og det er bl.a. dette som har bidratt til spekulasjoner om at Bush-administrasjonen har både to og tre andre skjulte dagsordener i arbeidet med å vippe Saddam Hussein av tronen.

Det er imidlertid noe som skurrer her. For i talen forsøker Bush å skape en ny plattform for avvæpningen av Saddam Hussein. En plattform med utgangspunkt i angivelige direkte forbindelser mellom Irak og internasjonal terrorisme.

Men dette har lite med de rammene som Sikkerhetsrådets resolusjon 1441 gir. Og som er det mandatet våpeninspektørene - for øvrig bare nevnt i bisetninger i Bush' tale - har å forholde seg til.

Dermed har Colin Powell kanskje fått en større utfordring enn han setter pris på. Fordi han må finne en ny sammenheng mellom avvæpningen av Saddam Husseins Irak og kampen mot internasjonal terrorisme.

LEDET AV EN AV Saddams svigersønner lurte Irak verden trill rundt frem til 1998. Våpeninspektørene famlet i blinde i en endeløs «katt-og-mus»-lek ý utviklingsprogram, laboratorier og produksjonssteder ble flyttet rundt i landet, gjemt i gjødselskjellere, under tilfluktsrom, senger, i anlegg for produksjon av morsmelkerstatning til spedbarn m.m. I pusterommet som oppstod etter at Saddam Hussein kastet våpeninspektørene ut i 1998 og frem til i fjor høst, er det liten grunn til å tro at Saddam Hussein ga sine forskere fri.

Sannsynligheten taler for at de fortsatte sine utviklings- og produksjonsprogrammer. Det viktige spørsmålet er om USA kan bevise, og er villig til å dele bevisene, med resten av verdenssamfunnet. I FN-hovedkvarteret ble Colin Powells oppgave i går sammenliknet med Adlai Stevensons, daværende amerikansk FN-ambassadør under Cuba-krisen i 1962. Han skulle presentere for offentligheten utplasseringen av de sovjetrussiske rakettene for å vende verden mot Sovjetunionen og avverge krig.

Det ble den i 12. time.

Er det dette som nå skal gjenta seg? At Saddam Hussein bakker ut når han får se hvilke kort USA sitter med.