— Norge anerkjenner trusselen fra ballistiske raketter. Vi er enige i at rakettforsvar kan bidra til beskyttelse av et landområde, sa statsminister Jens Stoltenberg da han holdt sitt innlegg på NATOs toppmøte i Bucuresti i går.

Han sa også at «vårt svar på den økende rakettrusselen er ikke bare rakettforsvar», og advarte mot et våpenkappløp. Han understreket at NATO må drøfte om rakettforsvar styrker den globale sikkerheten i et videre perspektiv.

Måtte gi

Stoltenberg var, i møte med norsk presse, opptatt av at NATO ikke har tatt noen beslutning om å koble sitt eget rakettforsvar sammen med USAs system, og at Norge fortsatt er skeptisk til planene.

Samtidig måtte han erkjenne at kommunikeet ikke er slik Norge ideelt sett ønsket seg.

— I forhandlinger er det snakk om å gi og ta, sa statsministeren og lot det skinne gjennom at aksepten av USAs rakettskjold kommer i klassen «å gi». Han understreket at det er en samlet regjering som stiller seg bak formuleringene fra Bucuresti.

Haster med rakettforsvar

USA er på sin side svært godt fornøyd med formuleringene stats- og regjeringssjefene ble enige om.

President George W. Bush sa at «NATO forbereder seg på fremtidens trusler. Et av de viktigste grepene vi kan ta for å beskytte våre innbyggere er utplassering av nye kapasiteter til forsvar mot et rakettangrep. I dag bygger farlige regimer ballistiske raketter som kan gjøre det mulig for dem å gjennomføre angrep med verdens farligste våpen mot hovedsteder i frie land ».

Han sa også at «behovet for rakettforsvar i Europa er reelt, og etter mitt syn haster det».

Om det videre arbeidet for et rakettforsvar i Europa sa han: «Vi samarbeider med NATO om utvikling av allierte kapasiteter til forsvar mot angrep fra kort- og mellomdistanseraketter fra Midtøsten».

I følge amerikanske myndigheter «omfavner NATO rakettforsvaret som et strategisk konsept og bifaller utplasseringen i Polen og Tsjekkia, som en del av et omfattende NATO-USA-system».

— Tanken er at vi, på det neste toppmøtet, vil ha flere mulige varianter av rakettskjold å velge mellom, fra et NATO-eid og NATO-drevet, til et system eid av medlemslandene, men som kobles sammen av NATO. Dette vil danne bakgrunnen for stats- og regjeringssjefenes politiske diskusjoner, ifølge amerikanske tjenestemenn som deltar på møtet i Romania.

USA og Tsjekkia er enige

USA og Tsjekkia offentliggjorde i går at de har forhandlet seg ferdige og er enige om avtalen som skal regulere USAs utplassering av en radar tilknyttet det globale rakettskjoldet. Radaren vil bli plassert på en base, 90 kilometer fra Praha. Avtalen vil bli signert i løpet av kort tid, heter det i en pressemelding fra USAs utenriksdepartement.

Det står også at radaren vil være en integrert del av ethvert rakettforsvar som dekker alle NATO-landene.

Russland har tidligere uttrykt sterk misnøye med radarplanene, og mulige russiske inspeksjoner av radaren i Tsjekkia har vært et tema. Tsjekkias utenriksminister, Karel Schwarzenberg, sa i går at det er et spørsmål Tsjekkia selv vil håndtere, i direkte dialog med Russland.

Vil ha med Russland

USA har i de siste ukene vært i en intens dialog med Russland for om mulig å få til et samarbeid om rakettskjoldet.

George W. Bush sa i går at «vi inviterer Russland til et samarbeid, slik at vi blir i stand til forsvare Russland, Europa og USA mot den økende trusselen som kan berøre oss alle».

NATO-lederne vil nå undersøke om det er mulig å koble sammen USAs, Russlands og NATOs rakettforsvarssystemer.

Disse spørsmålene vil bli drøftet når George W. Bush umiddelbart etter toppmøtet reiser til Russland for samtaler med Vladimir Putin.

Polens statsminister, Donald Tusk, håper at USA og Russland kommer til enighet om rakettforsvaret, og at de kan enes om at installasjonene i Polen og Tsjekkia ikke utgjør noen trussel mot Russland.

KEVIN LAMARQUE