Sjefen for USAs rakettforsvar, Henry Obering, har bekreftet at fragmentene og bitene vil være radioaktive hvis en atomrakett blir skutt ned. USAs utenriksdepartement mener imidlertid at dette problemet blekner i forhold til muligheten for at en rakett med kjernefysisk, biologisk eller kjemisk stridshode skulle ramme en by i Europa eller USA.

Norge diskuterer problemet

Forsvarsdepartementet er klar over problemet, og i NATO står det på dagsordenen:

– Spørsmålet om nedfall er en del av den diskusjonen som man i NATO har ført i forbindelse med studien av et mulig territorielt missilforsvar for NATOs territorium.

– Det vil ventelig bli en del av det arbeidet som nå pågår med å vurdere konsekvensene av det amerikanske systemet som er under planlegging i Polen og Tsjekkia. Spørsmålet om nedfall er nært knyttet til diskusjonen rundt et kommando— og kontrollsystem for et eventuelt missilforsvarssystem, idet beslutningen om hvor/når man avskjærer missilet vil ha betydning for eventuelt nedfall, sier politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, Ragnhild Mathisen.

Hun gjentar at regjeringens holdning til et rakettforsvar i hele NATO-området er «avventende skeptisk».

Kan ramme hele Europa

Russland advarer mot at store deler av Europa – mesteparten av Norge inkludert – kan bli rammet av nedfall og biter fra en nedskutt atomrakett. Russiske militære myndigheter presenterte en analyse av problemet på et møte i OSSE i Wien i juni. Oberst E. Iljin sa da at «simulering vi har gjennomført viser at området som kan bli berørt av nedfall er meget stort. Det er et faktum at en betydelig andel av Europa, inkludert de europeiske delene av Russland, vil ligge innenfor den berørte sonen».

Russland har gjentatte ganger fokusert på problemet som biter og fragmenter av raketter kan føre til. Det gjelder biter fra både NATOs og USAs forsvarsraketter, samt fra angripende raketter – raketter som i verste fall er utstyrt med atomstridshoder.

Enorme krefter

President Vladimir Putin sa tidligere i år at selv små biter kan føre til store skader, og at en liten bit har kraft til å trenge gjennom og gjennomhulle en syv etasjers høy bygning.

– Dette er ingen spøk, understreket Putin på toppmøtet mellom G8-landene i Tyskland i juni.

USA avviser at bitene og fragmentene utgjør et stort problem.

Rakettforsvarets øverste leder, generalløytnant Henry Obering, har berørt problemet i flere foredrag han har holdt i Europa.

– Bitene vil være meget små. Selv fra noen av de største målene, vil de største bitene ikke være lengre enn 20 centimeter. Sannsynligheten for en skade på landjorden er meget liten. Så nedfall er noe vi ikke bekymrer oss for. På en annen side, hvis et stridshode – enten det er konvensjonelt eller et atomstridshode – rammer et europeisk mål, vil det føre til titusenvis av ofre.

20 prosent blir fragmenter

Systemdirektør Dennis Mays i USAs Missile Defense Agency opplyste i OSSE i juni at en fiendtlig rakett vil bli skutt ned av en rakett uten stridshode. Det er den såkalte kinetiske energien som utnyttes. Forsvarsraketten vil holde en hastighet på 7 kilometer i sekundet (25.200 km/t). Kollisjonen vil sørge for at 40 prosent av krigshodet pulveriseres. 40 prosent brenner opp på sin ferd gjennom atmosfæren, mens 20 prosent blir fragmenter og biter som kan nå jordoverflaten.

Han sa også at fragmentene og bitene ikke vil falle rett ned etter en vellykket nedskyting, men at bitene en tid vil fortsette i den banen de opprinnelig hadde. Ifølge Mays vil det føre til at en rakett som skytes ned fra basen i Polen «sannsynligvis vil falle ned i Atlanterhavet».

Atomraketten er problemet

Obering og Mays er helt på linje med USAs utenriksdepartement. De hevder at «mesteparten reduseres til små biter som brenner opp i atmosfæren. Noen få små biter kan overleve, men utgjør bare en liten risiko mot folk og eiendommer».

Satt på spissen, kan for eksempel Tyskland bli stilt overfor valget å bidra til en nedskytning som kan føre til at biter regner over Berlin – samtidig som landet forhindrer et atomangrep mot Storbritannias hovedstad London, med 8 millioner innbyggere.

USAs myndigheter viser også til at biter fra romfergen Colombia, som eksploderte, ikke forårsaket noen form for skade – verken på personer eller eiendommer. Kritikere – også i USA – hevder imidlertid at man ikke kan være sikker siden nedskytingstester ikke er gjennomført over befolkede områder.

Romsøppel

I USA er det i tillegg en økende bekymring for at både tester og virkelige krigshandlinger i verdensrommet kan skape et enormt problem med romsøppel. Flere forskere har, blant annet i ulike høringer i Kongressen, understreket at biter i verdensrommet kan true den sivile aktiviteten i verdensrommet, den internasjonale romstasjonen og satellitter. Årsaken er at de små bitene farer i bane rundt jorden med en enorm hastighet på opp mot 30.000 kilometer i timen. I en slik hastighet, kan selv en liten metallbit gjøre stor skade.

Kina gjennomførte tidligere i år en våpentest ved å skyte ned en gammel satellitt som gikk i bane 850 kilometer over jorden. Amerikanske forskere har katalogisert rundt 1600 biter fra denne satellitten i bane rundt jorden. De anslås å ha en størrelse på mellom 5 og 10 centimeter. Samlet er det anslått at det kinesiske våpeneksperimentet skapte en sky av omtrent 35.000 biter som i årevis vil utgjøre en fare for alle gjenstander som går i bane omtrent i denne høyden.

Forskerne mener at rakettforsvaret vil bidra til å forsøple verdensrommet gjennom stadige tester og nedskytinger av testraketter i verdensrommet.

Rakettforsvarets toppsjef, Henry Obering, har ingen sans for innvendingene. Nylig sa han:

«Det er ikke et spørsmål om vi vil ha biter og fragmenter eller ikke. Det er et spørsmål om vi vil ha fragmenter og biter eller et krigshode som rammer en tettbefolket by i Europa eller USA».

RAKETTFORSVAR: Her deltar dem amerikanske Aegis-krysseren «USS Shiloh» i en rakettforsvarstest.