Da Barack Obama avla sitt første besøk i Moskva, deltok på G8 toppmøtet og ga afrikanske ledere en opptur med sin tale i Accra, var det et enkelt gapende hull i presidentens ellers så mannsterke delegasjon.

Rahm Emanuel, stabssjef i Det hvite hus, hadde valgt å bli hjemme. Det var ikke et tegn på manglende betydning. Den 48-årige Chicago-politikeren ble tvert imot hjemme fordi det var enda viktigere oppgaver i Washington.

Det er Rahm Emanuel, med fortid som en av Bill Clintons viktigste rådgivere og deretter medlem av Representantenes hus, som får en vesentlig del av æren for den 787 milliarder dollar store stimulanspakken som skal sette fart i landets resesjonsplagede økonomi.

Clinton beundret ham

Nå er det den samme, til tider mer enn håndfaste arbeidsnarkomanen, som funge-rer som spydspiss på to fronter som Barack Obama har gjort til hjørnesteiner i sitt program. Reformer av USAs vanstelte og kostbare helsevesen og et første skritt mot en energi— og klimapolitikk.

Det er ikke bare Emanuels hjemmesitting i hovedstaden tett innpå Kongressen, som understreket hans betydning. Kontoret hans ligger dør i dør med presidentens berømte ovale kontor. De to kan nå hverandre på cirka tre sekunder.

Bill Clinton la aldri skjul på sin beundring for den vel ti år yngre demokratiske partifellen. «Det var mitt førsteinntrykk at den fyren ville hjelpe oss å vinne,» sa eks-presidenten om sin til tider kaotiske valgkamp i 1992. «Og det gjorde han. Jeg tviler på at vi hadde klart det uten ham.»

Til topps i partiet

Det var likevel slett ingen selvfølge at Emanuel skulle komme tilbake til en stil-ling i Det hvite hus. Etter at han i 2002 vant en klar seier i en av Chicagos valgkretser, beveget han seg raskt mot toppen i partiet og nådde en plass som nummer fire i Representantenes hus.

Der fikk han en stor del av æren for at det i 2006 lyktes demokratene å gjenerobre flertallet. Et flertall som to år senere ble utvi-det. Mye tydet derfor på at Rahm Emanuel strebet etter posten som formann for, eller Speaker, i Representantenes hus.

Minst like viktig var det imidlertid at han hadde lovet hustruen, Amy Rule, og parets tre barn, at han ikke nok en gang ville be dem om å flytte til hovedstaden. I stedet tilbrakte han hver helg og mange andre dager i Chicago.

Tydeligvis lyktes det Barack Obama å gi Emanuel et tilbud han ikke kunne si nei til. Etter et par dagers nøling ble presidentens anmodning akseptert. En beslutning ingen av de to har hatt grunn til å angre.

Ballett og bank

Det er ikke første gang stabssjefens karriere tok en uventet dreining. Da han gikk på gymnaset var ballett den altdominerende interessen, men et tilbud fra berømte Joffrey Ballet om et legat ble avvist til fordel for universitetsstudier.

Innimellom oppgavene i Washington var det tid til å tjene en formue i bankverdenen, og den politiske karrieren har fundament i flere års arbeid for Chicagos borgermester, Richard Daley.

Det kan være en blandet fornøyelse å jobbe for Emanuel. En tidligere Clinton-medarbeider fortalte at det spøkefullt ble foreslått at man skulle åpne en spesiell sykestue for dem som arbeidet for Rahm. Det var en spøk med litt mer enn et grann alvor ...

«Fingeren» slitt ut

Å komme på kant med den mildt sagt temperamentsfulle mannen kan også føre til sinnsopprivende scener. Det er mer enn en enkelt motstander som har fått en prøve på Emanuels stemmekraft.

Det mangler heller ikke på vittigheter om det manglende leddet på hans høyre langfinger. «Det mangler fordi han har gitt sine motstandere «fingeren» så mange ganger at den er slitt ut,» sa en republikansk politiker.

I virkeligheten ble fingeren skåret på en påleggsmaskin under arbeid i en restaurant. Da Emanuel tok et bad i Michigan-sjøen, før såret ble behandlet, fikk han en alvorlig betennelse og tuppen på fingeren måtte amputeres.

Rahmbo

Kolleger i Kongressen var ikke lenge om å hefte klengenavnet Rahmbo på den rappkjeftede politikeren, noe han ser som et he-derstegn. Det er ikke mange som tviler på at Emanuel ville ha nådd sitt mål om å bli den første jødiske Speakeren.

En drøm som nå er stilt i bero og neppe realiseres for mannen som tar sin jødiske tro alvorlig. Faren var medlem av den militante sionistiske Irgun-gruppen, som er utgangspunkt for Likud-partiet i Israel.

Da forhandlingene om stimulanspakken trakk i langdrag, ba Rahm Emanuel sin rabbi om et spesielt unntak så han kunne lede forhandlingene på Rosh Hashanah-helligdagene. Kanskje et typisk eksempel på at mannen som skal føre presidentens løfter om å søke tverrpolitiske løsninger, tross sin tøffe opptreden er en pragmatiker som streber etter resultater og ikke kortsiktige politiske gevinster.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende