Raúl Vera er en fryktløs forsvarer for Mexicos mest sårbare, heter det i begrunnelsen fra Raftostiftelsen.

Det var leder i Raftostiftelsens priskomite, Siri Gloppen, som offentliggjorde prisvinneren kl. 10.00 i formiddag på Raftohuset.

Taler migrantenes sak

Raúl Vera kommer fra Saltillo, Mexico, og får prisen for sin kamp for menneskerettighter og sosial rettferdighet.Ifølge priskomiteen er han en kompromissløs kritiker av maktmisbruk og forsvarer for fattige og undertrykte i det mexicanske samfunnet.

Biskop Vera har spesielt vært opptatt av de papirløse innvandrerne, de såkalte migrantene, i Mexico. Det er mennesker som kommer fra El Salvador, Honduras og Guatemala og prøver å ta seg til USA gjennom Mexico.

Intervju med prisvinneren (ekstern link)

I dette intervjuet med en mexicansk TV-stasjon, publisert på YouTube, angriper Raúl Vera Mexicos president Felipe Calderón og hans «krig mot organisert kriminalitet».

— Krigen mot organisert kriminalitet vinnes ikke i gatene, men i rettssalene, sier Raúl Vera i intervjuet. Han ber president Felipe Calderón trekke de militære styrkene tilbake.

— Militært nærvær skaper bare mer vold. De militære har lenge vært i gatene uten at det har gitt resultater. I stedet øker volden, sier han.

Han mener presidentens bruk av militære styrker mot organisert kriminalitet er mer propaganda enn noe annet. Samtidig etterlyser han andre middel i kampen.

— Hvor er den rettslige etterfølgelsen av hvitvasking av narkotikapenger? Hvor er den rettslige etterfølgelsen av korrupte politikere og offentlig ansatte? spør biskop Vera i dette intervjuet på spansk.

Krever løsepenger

I et intervju med Frontera NorteSur i mars 2010 anklaget Raúl Vera mexicanske politimenn for å være involvert i et kriminelt nettverk som kidnapper migranter på vei til USA og torturerer ofrene til å avsløre navn og telefonnumre til slektninger. Deretter kreves løsepenger på 6000-8000 amerikanske dollar. Dersom familien ikke kan betale, tvinges ofrene til å selge organer fra kroppene sine.

Artikkelen fortsetter under bildet

OFFENTLIGGJORDE prisvinneren: Siri Gloppen. Foto: ØRJAN DEISZ

Prisen deles ut årlig til minne om professor Thorolf Rafto .

Kriteriene

  • Kandidatene må oppfylle følgende kriterier:
  • Aktiv i kampen for idealer og prinsipper nedfelt i Menneskerettserklæringen.
  • Kampen må være ikkevoldelig.
  • Kandidat kan være en person eller en organisasjon, og prisen kan også deles mellom to eller flere.

Også Nobelprisen

Fire Raftopris-vinnere er senere tildelt Nobels fredspris. Aung San Suu Kyi fikk fredsprisen i 1991, året etter at hun fikk Raftoprisen. Den burmesiske opposisjonslederen har imidlertid aldri fått reise til Norge for å takke for noen av prisene. Hun sitter fremdeles i husarrest hos generalene i hjemlandet.

Den sørkoreanske presidenten Kim Dae-jung fikk i 2000 begge prisene for sin solskinnspolitikk overfor Nord-Korea. Siden er ikke Kims linje fulgt opp og prisvinneren døde i Seoul i 2009, 83 år gammel. Forholdet mellom nord og sør er kaldere enn noen gang.

José Ramos-Horta fikk sammen med Carlos Belo fredsprisen i 1996 for arbeidet med å frigjøre Øst-Timor fra indonesisk styre. Øst-Timor er fremdeles selvstendig, men det unge landet har hatt en rekke problemer. Ramos-Horta ble valgt til president i 2007, men utsatt for et alvorlig attentatforsøk i 2008.

Shirin Ebadi fikk Nobels fredspris i 2000, to år etter Raftoprisen. Hun er fremdeles opposisjonspolitiker i hjem-landet Iran. Men regimet har til tider drevet en mobbekampanje mot henne og blant annet gjort forsøk på å beslaglegge prispengene.

Utdeling i november

Prisen deles ut under en seremoni 7. November på Den Nationale Scene.

Her er tidligere prisvinnere:

2009: Malahat Nasibova, Aserbajdsjan:

— Høy pris for det frie ord

2008: Bulambo Lembelembe Josué, Kongo:

Ber Norge gjøre mer for Kongo

2007: The National Campaign on Dalit Human Rights, India:

Raftoprisen til India

2006: Thich Quang Do, Vietnam:

Pågrepet i Vietnam

2005: Lidija Jusupova, Tsjetsjenia, Russland:

Magesyke, oppkast og høyt blodtrykk

2004: Rebiya Kadeer, fra den uiguriske minoriteten i Kina:

Svertekampanje

2003: Paulos Tesfagiorgis, Eritrea:

Feira Raftoprisen i Bergen i går

2002: Mohammed Daddach, Vest-Sahara:

Rafto-prisen til frihetskjemper

2001: Shirin Ebadi, Iran:

Får Raftoprisen

2000: Kim Dae-jung, Sør-Korea:

Tror på gjenforent Korea om 10-20 år

1999: Gennadij Grusjevoj, Hviterussland:

Tsjernobyl — 20 år etter

1998: ECPAT, Thailand: Raftopris mot sexmisbruk

1997: Sigøynerne/Romanifolket representert ved Ian Hancock:

Sigøyner-striden sprer seg

1996: Palermo Anno Uno, Italia

1995: Komiteen for Soldatmødre i Russland, Russland Tsjetsjenia

1994: Leyla Zana, Tyrkia:

«Nå er jeg bare lykkelig»

1993: Folket på Øst-Timor (Prisen ble mottatt av José Ramos-Horta):

Ramos-Horta utenfor livsfare

1992: Preah Maha Ghosananda, Kambodsja

1991: Jelena Bonner, Russland:

— La være å dele ut fredsprisen

1990: Aung San Suu Kyi, Burma:

Forblir innesperret til etter Burma-valg

1989: Doina Cornea, Romania og Fidesz, Ungarn

1988: Trivimi Velliste, Estland:

Frihetens kompromiss

1987: Jirí Hájek , Tsjekkoslovakia

HVEM FÅR Raftoprisen? Det blir offensliggjort torsdag kl. 10.00 Foto: RAFTOSTIFTELSEN