KLAUS JUSTSEN

Demokratene forlanger nå en forklaring, men republikanerne gjentar bare at presidenten tjente sitt land med ære.

Da Det hvite hus i februar bøyde seg for medienes voldsomme press og offentliggjorde flere hundre sider av George W. Bush' soldatpapirer, skjedde det med en påstand om at det nå var satt punktum for striden om presidentens verneplikt.

Dokumentene, som ble vedlagt tannkort og legeerklæring, beviste at han hadde oppfylt sine forpliktelser som vernepliktig med tjeneste i nasjonalgarden. Her var Bush F-102 jagerpilot fra 1968 til 1973.

Det aller viktigste beviset var ifølge talsmenn at presidenten hadde forlatt nasjonalgarden uten en eneste plett på sitt rulleblad. Det hadde han ikke kunnet hvis han ikke hadde gjort tjeneste med ære.

Nye dokumenter, som nyhetsbyrået Associated Press og avisen Boston Globe har fått utlevert etter å ha anlagt sak, setter nye spørsmålstegn ved påstandene om at George W. Bush oppfylte alle forpliktelser.

Dermed understrekes det at soldatpapirene for de to mennene som vil være president, er blitt viktige våpen i det politiske arsenalet. De kan ifølge kritikere brukes til karakterdrap eller til å bevise om USA får en troverdig øverstkommanderende.

Det er farlige våpen, som John Kerry fikk sanne i august. Selv om en gruppe veteraners påstander om at Kerry løy om sin heltemodige innsats i Vietnam, er avvist som utroverdige, får de en vesentlig del av skylden for hans tilbakegang på meningsmålingene.

De nye påstandene om at George W. Bush vek utenom tjeneste i Vietnam ved hjelp av sin innflytelsesrike familie og deretter skulket tjenesten i nasjonalgarden, har også utløst merkbar nervøsitet i Det hvite hus.

Til tross for nye konkrete tegn på at Bush-familien trakk i trådene og at den unge løytnanten i minst fem måneder var fraværende uten lov, besvares alle angrep med den nå velkjente standardformulering.

«Presidenten tjente med ære, og han er stolt av sin innsats. De nye anklagene fremsettes bare fordi han er kommet foran på meningsmålingene og er gammelt nytt på nye flasker,» lyder det fra kommunikasjonssjefen Dan Bartlett.

Det er neppe nok til å sette en stopper for debatten, for det er uten tvil nytt og for mange også belastende materiale, som graving og saksanlegg har brakt for dagen.

Sagaen om løytnant Bush innledes i mai 1968. Den gang sto Vietnam i flammer med amerikanske tapstall omkring 2000 pr. måned. Verneplikten betydde at tusener av unge menn ville bli sendt inn i jungelen.

George W. Bush holdt på å avslutte første del av sin universitetsutdanning på Yale, da han fikk plass i Nasjonalgarden. Tidligere viseguvernør i Texas, Ben Barnes, forteller nå at en lokal oljemann som var venn av Bush-familien, oppsøkte ham og ba om en håndsrekning.

Barnes, som støtter Kerry, kontaktet en general i Nasjonalgarden, og så var saken ordnet. «Jeg er lei for det jeg gjorde, men jeg var en ung ambisiøs politiker som gjerne ville ha venner.»

Den demokratiske politikeren avviser at han er ute for å skade presidenten. Han vil bare en gang for alle fortelle sin versjon av historien og dermed få en slutt.

Unge løytnant Bush ble sendt til Georgia og utdannet til pilot for å fly F-102 i Texas' Air National Guard. Dokumenter, som forsvarsdepartementet fant etter ekstra grundig undersøkelse, viser at det ble til 326,4 timer.

Den siste flyturen var i april 1972. Denne opplysningen passer inn i andre papirer som antyder at Bush ikke gjorde noen tjeneste mellom april og oktober det året han arbeidet med en valgkamp i Alabama.

Presidenten har understreket at han er stolt av sin innsats, men de nye papirene viser at det kanskje ikke er så mye å skryte av. Bush var nr. 22 av 53 i sin klasse og hans karakter var 88 av 100 mulige. Bra, men heller ikke mer, lyder andre piloters dom.

Andre dokumenter viser nå at Bush ble suspendert som pilot fordi han ikke levde opp til Nasjonalgardens standard og ignorerte en ordre om å ta den årlige legesjekken da han var overført fra Texas til Alabama.

Presidenten har tidligere forklart den manglende undersøkelsen med at han i Alabama likevel ikke kunne fly F-102. Nå viser dokumentene at garden her hadde to fly av den typen, som sto stand-bye døgnet rundt.

Den manglende legesjekken har lenge vært kjent, men en redegjørelse fra oberst Jerry Killian fra 1. august 1972 er ny. I den omtales den manglende standard for første gang.

Obersten, som døde i 1984, forteller også om en telefonsamtale der Bush har spurt om overføring til Alabama, og der han har beordret den unge løytnanten til å ta legeundersøkelsen. Det skjedde med en påminnelse om at hans land hadde investert mye i hans pilotutdanning.

Det står fast at Bush ignorerte ordren og i stedet kastet seg ut i valgkampen, hvilket ikke var nok til å få en av farens gode venner valgt til Kongressen.

De nye dokumentene sår ikke bare tvil om de fem omstridte månedene i Alabama, men også om innsatsen før og etter denne perioden. To ganger underskrev George W. Bush således dokumenter med løfter som han ikke levde opp til.

I 1968 forpliktet alle seg til å delta i trening 24 helgedager pr. år pluss 15 sammenhengende dager. Hvis det ikke ble gjort, kunne man tvinges til 24 måneders ufrivillig tjeneste.

I både 72, 73 og 74 viser en gjennomgang av dokumenter at Bush, som den pensjonerte general Gerald Lichliter sier det, «brøt sin kontrakt med USAs regjering». Han kunne ha fått disiplinærstraff, men ble det ikke.

Det kan ses i sammenheng med et notat som oberst Killian skrev et år etter at han hadde suspendert pilot Bush. I det heter det at han er blitt oppfordret til å «pynte på» (sugar coat) den senere presidentens innsats.

Obersten, som av kolleger betegnes som en rettlinjet mann, forklarer at han verken kan eller vil gjøre noe slikt, selv om overordnete legger press på ham. Han hadde ikke sett noe til Bush de foregående 12 månedene.

Til slutt innvilget Killian å tilbakedatere sin redegjørelse, men han fastholdt sin avvisning av å gi løytnant Bush karakter.

I juli 1973 ble George W. Bush tatt opp på Harvard-universitetet og fikk tillatelse til å forlate Nasjonalgarden, selv om hans seks års kontrakt ennå ikke var oppfylt. Det skjedde med en erklæring om at han ville skrive seg inn ved en reserveenhet.

Boston Globe avslører at dette løftet ikke ble oppfylt etter flyttingen til Harvard. Det hvite hus hevder at Bush meldte seg til en enhet i Denver, Colorado. Hvorfor han valgte en så fjern enhet, hvor han aldri deltok i noen øvelse, er uklart.

Påstanden om at Bush-familien gjorde sin innflytelse gjeldende for å unngå utkommandering til Vietnam, avvises som et ledd i den politiske skittkastingen. Dokumentasjonen av oberst Killians kritiske bemerkninger er et større problem for presidentens rådgivere.

I sin selvbiografi betegnet Bush i 1999 den eldre obersten som sin venn, og flere eksperter har slått fast at dokumentene er autentiske.

Den demokratiske partiformannen Terry McAuliffe har straks slått fast at de nye dokumentene viser at presidenten ikke, som han hevder, avtjente verneplikten med ære.

«Hva om Bush for en gangs skyld står ved sine gjerninger og forteller det amerikanske folk nøyaktig hva han gjorde da han skulle ha avtjent sin verneplikt,» lød oppfordringen med et tillegg om at det er en veldig «stor sak».

Det er en oppfordring som George W. Bush vil overse. Presidenten overlater det til sine stedfortredere å gjenta de velkjente forklaringene om ærefull militærtjeneste i håp om at de er mer effektive enn kollegene på demokratisk side.

JYLLANDS-POSTEN/BERGENS TIDENDE