FLEMMING ROSE

Moskva

Det var tøvær i Moskva i går. Snøen smeltet, skittent smeltevann rant nedover fortau og gater mens solen fikk temperaturen helt opp på 9 grader i hovedstaden.

«Tøvær» var også tittelen på Ilja Erenburgs 50 år gamle roman, som i året etter diktator Josef Stalins død i 1953 ga navn til en ny tid med færre overgrep på befolkningen, et delvis oppgjør med Stalins forbrytelser og videre rammer for kunstnerisk utfoldelse og debatt.

I Vladimir Putins Russland er rammene for debatt og frihet for den enkelte til å gjøre hva han eller hun lyster, større enn de noensinne var i Sovjetunionen, men de er mindre enn for fire år siden da den 47 år gamle ukjente forhenværende viseborgermester i St Petersburg og pensjonert oberst i den sovjetiske etterretningstjeneste rykket inn i Kreml.

Derfor er det vanskelig å se tøværet på gårsdagens russiske presidentvalg som annet enn et varsel om at våren er i anmarsj og ikke som et bilde på en ny tids politiske og kulturelle klima, som det var tilfellet for Erenburgs roman.

Tvunget til å stemme

Det hører imidlertid med til historien at tv-stasjonen NTV under valgkampen viste et program med en usedvanlig skarp kritikk av Putins kurs. I programmet deltok journalisten Andrej Babitskij, som for fire år siden ble tatt til fange av russiske sikkerhetsstyrker i Tsjetsjenia, og på grunn av sin dekning av den tsjetsjenske siden av krigen ble stemplet som landsforræder av selveste Putin.

Myndighetenes massive innsats for å få velgerne til stemmeurnene lykkes. Allerede klokken 16 Moskva tid hadde valgdeltakelsen passert de nødvendige 50 prosent, og endte på omkring 60, dvs. litt mer enn ved parlamentsvalget i desember.

Ifølge flere debattbidrag på internett skjedde det imidlertid ikke uten metoder som brakte en ikke så fjern fortid i erindring. Studenter i Putins hjemby St Petersburg klagde over at lærerne deres truet med å stryke dem til eksamen, hvis de ble hjemme på sofaen. Liknende meldinger fulgte fra ansatte på et sykehus, der overleger svingte valgpisken over dem.

Observatører er enige om at valget ikke kan betraktes som fair, da Putin som sittende president har fått vegg-til-vegg dekning på de statseide tv-stasjonene, mens hans konkurrenter har hatt problemer med å komme til orde. Putin har også sagt nei til å delta i tv-debatter. Derfor er han ikke tvunget til å svare på kritiske spørsmål eller gjøre rede for sine resultater i de fire årene som har gått og planer for den neste periode som president.

Aksjer til himmels

Putin nyter imidlertid ikke desto mindre stor støtte i befolkningen, og ingen var på forhånd i tvil om at han ville vinne en komfortabel seier. Ifølge en valgdagsmåling som ble offentliggjort da valglokalene stengte i går kveld, lå Putin an til å få 69 prosent av stemmene.

Putins popularitet tufter på tre forhold: siden hans maktovertagelse høsten 1999 har den russiske økonomien vokst med 35 prosent, dvs. en årlig gjennomsnittlig vekst på 7 prosent. Lønninger og pensjoner har vokst med mer enn det dobbelte. Tross fengslingen av Russlands rikeste mann og tidligere konserndirektør for oljeselskapet Yukos, Mikhail Khodorkovskij, fortsetter aksjemarkedet sin himmelflukt, og utenlandske investorer viser fortsatt interesse for det russiske markedet.

Dessuten har Putin styrket sentralmakten og svekket selvrådige regionale baroner, som i årevis unnlot å betale skatter til Moskva, eller vedtok lover som innebar at russiske statsborgere hadde forskjellige rettigheter avhengig av hvilken region de oppholdt seg i. Putin gikk også i krig med tsjetsjenske opprørere, som insisterte på uavhengighet av Moskva. Begge skritt oppfattes av mange velgere som et bidrag til sikring av den russiske enhetsstat, selv om den tsjetsjenske konflikten er blitt en stadig tyngre klamp om foten på Putin.

Endelig er de russiske velgere tilfredse med at Putin har gitt Russland en sterkere posisjon på den internasjonale scene. For dem er følelsen av å bli tatt alvorlig og akseptert som stormakt svært viktig, og Putin levendegjør den følelsen.