FLEMMING ROSE Moskva

En ung russisk kvinne, som ikke er noen tilhenger av Kreml og den nye presidentens politikk, måtte bare innrømme det. Hun hadde hatt flere erotiske drømmer med Putin i hovedrollen. En ung fyr fikk tatovert portrettet av den unge russiske lederen på overarmen. En annen har laget den første skulpturen av mannen i Kreml, mens medlemmer av et Kreml-tro parti etter en reise til USA med studier av idolenes og forbildenes betydning for ungdommen, skrev en lærebok for småklassene om Putins liv og levnet fra spedbarn til president.

Om noen fortsatt skulle være i tvil, så har den russiske befolkning i meningsmåling etter meningsmåling utnevnt Putin til Årets russer for andre gang på rad, og antall velgere som støtter presidentens arbeid, ligger stabilt på 65-70 prosent. Med tanke på at Putins forgjenger, Boris Jeltsin, for bare ett år siden kunne regne med en støtte fra 3 prosent av velgerne, er dette fenomenale tall.

Brydd Putin For nordmenn som er vant til å si «du» til statsministeren og som setter sin ære i å fortelle ham at han bare ikke må tro at han er noe, virker nok russernes Putin-dyrking noe skremmende. Men for 15 år siden var Mikhail Gorbatsjov gjenstand for samme oppmerksomhet, og for ti år siden var russerne villige til å gå gjennom ild og vann for Boris Jeltsin. I dag ser befolkningen imidlertid på dem med annerledes og mer kritisk blikk.

Putin selv har takket for oppmerksomheten, men har bedt sine landsmenn slutte med å lage skulpturer av ham og avbilde hans heltemodige handlinger i lærebøker.

— Jeg vil at borgerne skal oppfatte meg som en person de har ansatt i en stilling, ansatt for å utføre visse plikter og funksjoner i en bestemt periode. Jeg vil at de skal oppfatte meg som en person de har inngått en fireårig arbeidskontrakt med, sa Putin i et tv-intervju nylig.

Ny forståelse I vestlig sammenheng lyder bemerkningen ganske banal, men i Russland er den uttrykk for et bevissthetsras av dimensjoner. I størsteparten av det 20. århundret mente kommunistpartiet at partieliten hadde fått makten i kraft av historiens objektive gang, og det kunne aldri falle dem inn at det var befolkningen som var arbeidsgiverne og at disse hadde rett til å komme til orde ved frie valg. Før dette igjen var tsarene av den oppfatning at de hadde fått makten fra himmelen og derfor i første rekke måtte stå til regnskap for sine gjerninger overfor Herren.

Jeltsin brøt med fortidens tradisjoner, men var samtidig sterkt preget av den. Putins ord er uttrykk for en ny forståelse av forholdet mellom stat og samfunn, makten og velgerne.

Ingen klar politisk farge Hva er så forklaringen på Putins enorme popularitet?

For et år siden mente noen observatører at den massive støtten skyldtes russernes krigshysteri etter utbruddet av den andre tsjetsjenske krigen. Det var en relativt primitiv vurdering hvis ensidighet man er klar over i dag. For øyeblikket er det bare 24 prosent av russerne som mener at Putins kurs i Tsjetsjenia er en suksess, mens 49 prosent vender tommelen ned. Forklaringen må altså være en annen.

Oleg Vjugin, visepresident for investeringsfirmaet Trojka Dialog (og tidligere minister) mener at Putin har gitt folk optimismen tilbake og troen på at russerne selv kan løse sine problemer. Denne observasjonen blir bekreftet av en sosiologisk undersøkelse som er gjennomført at Det russiske senter for studier av den offentlige opinion. Undersøkelsen er blitt gjennomført i løpet av de siste 13 årene for å gjøre opp status over året som har gått og for å se frem mot det nye.

En av årsakene til Putins popularitet har vært hans manglende lyst til å bekjenne politisk farge. Liberale, nasjonalister og kommunister har kunnet finne trekk og beslutninger de har kunnet identifisere seg med og derfor støttet Putin. Det kan ikke fortsette med de nødvendige reformene som står på dagsordenen. Putins virkelige eksamen kommer neste år når han blir nødt til å velge mellom en skyhøy popularitetskurve og smertefulle reformer som vil gjøre ham upopulær i vide kretser. Da vil russerne og verden for øvrig få svar på spørsmålet: Hvem er herr Putin?

Jyllands-Posten/Bergens Tidende