— De to hadde en kort samtale, og de tok begge til orde for å få en rask slutt på blodsutgytelsene i Sørøst-Ukraina og stans i kamphandlingene fra begge parter, både fra ukrainske regjeringsstyrker og fra tilhengerne av en føderalisering av Ukraina, sier en talsmann for Putin ifølge nyhetsbyrået RIA Novosti.

— De bekreftet også at det ikke finnes noe annet alternativ enn å løse situasjonen på fredelig, politisk vis, sier Putins talsmann Dmitrij Peskov.

- Må ha fredelig løsning

De to lederne hilste på hverandre met et håndtrykk og snakket deretter sammen i et kvarter. Møtet fant sted i forbindelse med markeringen av 70-årsdagen for D-dagen i Normandie. Det var første gang de møttes siden Russland annekterte Krim-halvøya.

Ifølge Hollandes kontor skal detaljene rundt en våpenhvile i Øst-Ukraina drøftes de nærmeste dagene.

Putin møtte også USAs president Barack Obama fredag. De to diskuterte hvordan man raskt kan få en slutt på volden i Øst-Ukraina.

- Kan gjøre noe

En rekke vestlige ledere har i møter med Putin krevd at Russland gjør mer for å hindre at situasjonen i Ukraina forverrer seg. Selv om det er uklart hvor stor kontroll Russland nå har over det som skjer på bakken i Ukraina, er det mye landet kan gjøre, mener FFI-forsker Tor Bukkvoll.

— Hvis Russland vil gjøre noe med dette, har de mulighet til det, sier han til NTB.

— De kan stenge grensen på sin side, ta avstand fra de væpnede opprørerne og slutte å hjelpe dem med våpen, sier Bukkvoll.

USA har krevd at Russland anerkjenner Porosjenko, trekker sine styrker tilbake fra grensen mot Ukraina og stanser sin støtte til separatistene i Øst-Ukraina.

Ny offensiv

Porosjenko gjenopptok den såkalte antiterroroperasjonen i Øst-Ukraina etter at han ble valgt 25. mai. Over 300 opprørere skal være drept i operasjonen siden en ny offensiv i og rundt byen Slavjansk startet tirsdag, ifølge AFP.

Opprøret øst i Ukraina startet i kjølvannet av vinterens folkeopprør i Kiev, som brakte provestlige ledere til makten i Ukraina. I mars annekterte Russland, som sterkt har kritisert maktovertakelsen, den ukrainske Krim-halvøya. I april startet et prorussisk opprør øst i Ukraina, først og fremst i fylkene Donetsk og Luhansk.

Ute av kontroll?

Ifølge NATO utplasserte Russland 40.000 soldater ved grensen til Ukraina da konflikten i øst blusset opp, men disse styrkene skal nå delvis være trukket tilbake.

De russiske styrkene ble utplassert for å hindre at det ukrainske forsvaret ble satt inn med full tyngde mot separatistene, skriver The Economist.

— Det som er en fare for både Porosjenko og Putin, er at denne strategien har fungert nesten for godt, skriver magasinet.

Det pekes nemlig på at opprøret nå i stadig større grad utvikler seg til en borgerkrig utenfor Russlands kontroll.

To spor

Bukkvoll viser til ukrainske anslag om at det kan befinne seg 10.000 væpnede opprørere øst i landet. Han tror både Ukraina og Russland kjører to spor samtidig - et militært spor på bakken, hvor Russland støtter separatistene og Ukraina kjører på med sin operasjon - og et spor hvor de vurderer forhandlinger.

— På et eller annet tidspunkt blir det forhandlinger, og styrkeforholdene på bakken vil være ganske betydningsfulle for hva man kan oppnå i forhandlinger, sier Bukkvoll.

Analytikere har lenge pekt på at Russland kan ønske å destabilisere, svekke og splitte Ukraina, men at et borgerkrigsherjet Ukraina neppe er i Russlands interesse.