En kort fotoseanse med et håndtrykk, smil og noen høflighetsfraser var alt det ble til av direkte kontakt mellom de to presidentene på G20-toppmøtets åpningsdag i St. Petersburg.

Ingenting tydet på at presidentene fra Russland og USA ville møtes på tomannshånd eller bli enige om en felles holdning til Syria-krisen. Putin kommenterte heller ikke Syria i sitt åpningsinnlegg, men foreslo å ta temaet opp til diskusjon under middagen senere på kvelden.

Samtidig gikk USAs FN-ambassadør ut og anklaget Russland for å holde Sikkerhetsrådet som gissel i Syria-saken.

— Jeg ser ingen vei framover i FNs sikkerhetsråd, sa Samantha Power til journalister etter et FN-møte i New York torsdag.

Strukket for langt

Russland mener FN-vedtaket om å gripe inn militært i Libya i 2011, som landet unnlot å blokkere, ble strukket altfor langt og brukt til å styrte Gaddafi-regimet.

Russlands innflytelse globalt har blitt mindre de siste 20 årene, men i FNs sikkerhetsråd har landet fortsatt vetomakt. Den ønsker Putin å bruke for å demme opp for bruk av vestlig militærmakt, ifølge analytikere NTB har snakket med.

— At Vesten ikke skal kunne komme og ta seg til rette med militærmakt, er svært viktig for Russland, sier Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Han får støtte fra Pavel Baev ved Institutt for fredsforskning.

— Dette har først og fremst å gjøre med at Russland ønsker å bevise at landet er en uunnværlig stormakt og kan avvise det Russland ser på som hyklerske, humanitære intervensjoner, sier han.

Snur neppe

Russland stoler ikke på USAs forsikringer om at landet har tilstrekkelige beviser for at Syrias president Bashar al-Assad drepte 1.400 syrere med kjemiske våpen 21. august. Putin krever langt klarere beviser for at det skal bli aktuelt å gripe inn.

I et forsøk på å virke mer fleksibel har Putin forsøkt å legge vekt på at bruk av kjemiske våpen vil være et brudd på internasjonale lover og regler, mener Baev.

— Men Putins fleksibilitet er ekstremt begrenset, og han står støtt på sitt syn. Kina er dessuten i en veldig bekvem posisjon ved at landet kan skjule seg bak Putin, sier Baev.

Også Kina har vetomakt i Sikkerhetsrådet, og torsdag fikk Putin støtte fra landets visefinansminister Zhu Guangyao i sin motstand mot en militæraksjon mot Syria.

FN svært viktig

Førsteamanuensis Geir Flikke ved Universitetet i Oslo utelukker ikke at Putin kan endre holdning, men sier skepsisen til en militæraksjon i Syria er veldig klart uttalt i Russland. Prestisje og status er de viktigste årsakene, mener han.

— Russerne knytter stor prestisje til posisjonen i FNs sikkerhetsråd. Dette rangeres høyt, sier Flikke.

Bukkvoll peker på at Sikkerhetsrådet er blitt ekstremt viktig for Russland, fordi det nå er det eneste «internasjonale organet hvor Russland har reell makt».

Assad har i årevis vært en nær alliert av Russland, som har forsynt regimet med våpen. Men ifølge forskerne har Assad lenge for lengst blitt mer av en belastning for Russland.

Trøblete tiår

Russland har gang på gang havnet i klinsj med Vesten om bruk av militærmakt.

Riktignok støttet Russland i 2001, etter terrorangrepene mot USA, invasjonen og fjerningen av det islamistiske Taliban-regimet i Afghanistan. Men i 2003 gikk Putin, sammen med Frankrike og Tyskland, hardt ut mot den amerikansk-britiske invasjonen av Irak. Også opprøret mot Gaddafi i Libya i 2011 førte til en skarp russisk-vestlig konflikt. Russland avsto fra å stemme da FN-resolusjonen om å innføre en flyforbudssone over Libya ble vedtatt, men følte at resolusjonen ble strukket altfor langt da den i praksis innebar regimeskifte.

Syria er en direkte fortsettelse av Libya, hvor Russland følte at landet tabbet seg ut, sier Bukkvoll. - De har ingen planer om å gjenta den tabben, sier han.