EUs statsledere prøvde i går å overtale Vladimir Putin til å knytte Russlands energimarked tettere til EU.

De vil at Russland skal følge det europeiske energi-charteret, som skal fremme et åpnere og mer liberalt marked. Men Putin har strittet imot, og ga heller ikke etter over middagen i går kveld. Russerne har riktig nok for lengst signert avtalen — men de har ikke ratifisert den, og følger den heller ikke.

Fem hovedmål

Energi-charteret har fem hovedmål:

  • Legge til rette for og beskytte utenlandske investeringer.
  • Fremme frihandel med olje, gass og elektrisitet.
  • Sikre at alle aktører får tilgang til rør- og ledningsnettet.
  • Bedre energieffektiviteten.
  • Fastsette regler for hvordan konflikter på feltet skal løses.Russerne vil ikke gi fra seg kontrollen over hvem som får bruke deres gassledninger. De har også vært temmelig uberegnelige for utenlandske oljeselskaper som har gått inn i russiske prosjekter. På Shtokman-feltet sa de først at utlendinger skulle få kjøpe seg inn, før de ombestemte seg brått i høst. Shell har fått store vansker på grunn av plutselige endringer i betingelsene i Sakhalin-prosjektet.

- I strid med norsk lov

Russerne peker blant annet på Norge når de skal forklare hvorfor de ikke vil sette energi-charteret ut i livet.

— Det har vært et av deres hovedargumenter i diskusjonen med oss. De viser til at heller ikke Norge har ratifisert avtalen, sier en sentralt plassert EU-byråkrat i Lahtis som ikke vil navngis. Også to andre diplomatiske kilder bekrefter at Norges manglende ratifisering har vært brukt for alt den har vært verdt av russerne.

Det er charterets punkt om hvordan konflikter skal løses som har gjort at Norge ikke har ratifiseret charteret. Avtalen legger opp til at en egen voldgiftsinstans skal avgjøre stridigheter mellom partene.

— Norge mener at dette punktet i charteret kommer i konflikt med norsk lov. Saken ble i sin tid regjeringsbehandlet, sier informasjonssjef Sissel Edvardsen i Olje- og energidepartementet.

Når Norge likevel ikke blir utsatt for det samme ratifiseringspresset fra EU som Russland, er det fordi Norge ellers følger avtaleverkets prinsipper. Den norske energisektoren er i dag åpnere enn i de fleste EU-land.

Presset fortsetter

Tysklands kansler Angela Merkel sa før middagen med president Putin at alle EU-lederne ønsket at charteret skal følges av Russland.

— Vi trenger et enhetlig energimarked i Europa. Og europeiske selskaper er avhengige av at rammebetingelsene ikke blir endret, sa Merkel.

Fordi utsiktene til russisk ratifisering er så dårlige, satser EU nå på en alternativ løsning: Neste år begynner forhandlingene med Russland om en ny partnerskapsavtale med EU. Denne omfatter flere sektorer, som visa-bestemmelser, økonomisk samarbeid og utdanning. EU vil ha inn et eget energikapittel, der de viktigste punktene fra energi-charteret også blir tatt inn.

Håpet er at det blir lettere å presse Putin til innrømmelser på energisiden når det kan kobles til spørsmål der russerne er avhengige av velvilje fra EU.

YVES HERMAN