Russlands president avviser at det er russiske soldater som omringer ukrainske militærbaser på Krim-halvøyen. Ifølge Vladimir Putin er de væpnede gruppene, som har tatt kontroll over baser og offentlige bygg på Krim, «lokale selvforsvarsgrupper».
SCANPIX

For første gang siden Viktor Janukovitsj ble avsatt som president i Ukraina, har Russlands president Vladimir Putin uttalt seg om krisen i landet.Den russiske presidenten sier at bruk av militærmakt vil være siste utvei, men at landet vil gripe inn dersom det blir «lovløse tilstander».

Blir det snakk om en intervensjon, vil den være «legitim og innenfor rammeverket i folkeretten», fremholder Putin, som samtidig lovet at Russland «selvfølgelig» vil yte økonomisk bistand til Krim.

Presidenten avviser at det er russiske soldater som omringer ukrainske militærbaser på Krim-halvøyen. Ifølge Vladimir Putin er de væpnede gruppene, som har tatt kontroll over baser og offentlige bygg på Krim, «lokale selvforsvarsgrupper».

Presidenten sier også at Russland ikke har noen interesse i å provosere frem en separatistbevegelse på Krim-halvøyen.

Forsvarte Janukovitsj

Putin kom på pressekonferansen i Moskva tirsdag med skarp kritikk av maktovertakelsen i Ukraina, som han kaller et grunnlovsstridig militært kupp, og tok samtidig Ukrainas nylig avsatte president Viktor Janukovitsj i forsvar.

Den russiske presidenten hevder at Janukovitsj ikke beordret skytingen av demonstranter under opptøyene i landet. Han mener også at Janukovitsj, da han ble avsatt, allerede hadde gitt fra seg makten og hadde opprettholdt alle sine forpliktelser i avtalen som ble undertegnet med opposisjonen.

Den russiske presidenten sier at bruk av militærmakt vil være siste utvei, men at landet vil gripe inn dersom det blir «lovløse tilstander».
SCANPIX

Utenriksministrene fra Frankrike, Tyskland og Polen bidro som tilretteleggere under forhandlingene. Avtalen kom i stand etter at tre dager med harde kamper i Kievs gater trolig kostet nesten 100 mennesker, både demonstranter og politifolk, livet.

Putin kritiserte opposisjonen for å ta over presidentpalasset og regjeringsbygninger i Kiev etter signeringen.

Da presidenten fikk spørsmål om sine telefonsamtaler med vestlige ledere og reaksjoner på krisen i Ukraina, rettet han skarp kritikk, men unngikk å nevne noen ved navn.

— Vi blir ofte beskyldt for at våre handlinger ikke er legitime. Når jeg spør dem om alt de gjør er legitimt, svarer de «ja». Da må jeg minne dem på Afghanistan, Irak og Libya, sa Putin.

Om G8-møtet uttalte Putin at Russland er klar til å holde møtet, men at hvis vestlige ledere ikke vil komme, «trenger de ikke det».

- Han ville blitt drept

Ukrainas avsatte president Viktor Janukovitsj ville blitt drept om han ikke hadde forlatt landet, ifølge Putin. Janukovitsj kom seg til Russland etter noen dager på rømmen i Ukraina. Den russiske presidenten sier Janukovitsj nå ikke har noen politisk fremtid.

På den samme pressekonferansen sa Putin at han ikke ønsker å hjemkalle sin ambassadør til USA, men at han kommer til å gjøre det dersom han blir nødt.

Russlands leder sier videre han kan forstå demonstrantene på Maidan-plassen, men at loven må følges når endringer skal skje.

— Folk i Ukraina er selvfølgelig misfornøyde, sa Putin, og viste til at oligarker er blitt utnevnt som ledere øst i landet.

— Det reagerer selvfølgelig folk på. Men maktovertakelsen har ført til en destabilisering i øst og i sør.

Han la til at ukrainerne må få lov til å bestemme sin egen fremtid, men var også tydelig på at Viktor Janukovitsj fortsatt er Ukrainas lovlige president:

— Han har ikke mistet makten på en lovlig måte. Nasjonalforsamlingen er legitim, men det er ikke landets fungerende ledere.

Frykter full krig

Putin sier at Russland ikke vil anerkjenne resultatet av det kommende valget i Ukraina, hvis landet på valgdagen fortsatt er preget av «terror».

— Hvis valget blir holdt under slik terror som det er nå, vil vi ikke anerkjenne resultatet, sa han på pressekonferansen.

Ukraina skal etter planen holde valg 25. mai.

USAs forhold til Russland er nå på frysepunktet på grunn av krisen i Ukraina. USA har blant annet utsatt planlagte samtaler med Russland om handel og investeringer. Mens Russland svarer at landet kan komme til å forkaste dollar som reservevaluta for rubelen.

Vesten strever nå med å finne ut hvordan man kan svare på Vladimir Putins beslutning om sende soldater til Krim og truslene om å bruke militærmakt for å beskytte russiske statsborgere og russiske interesser.

Ukraina-krisen ser ut til å bli den største utfordringen for forholdet mellom Moskva og Vesten siden Berlinmurens fall i 1989.

Frykten er nå stor for at det løsnes skudd fra en av partene, noe som kan føre til at situasjonen kommer ut av kontroll og utvikler seg til full krig.