JAN LUND

India og Pakistan har skrevet historie, sier den pakistanske lederen Pervez Musharraf etter at de to rivalene er enige om å gjenoppta dialogen om Kashmir.

De to rivaliserende atommaktene er enige om å innlede en omfattende dialog neste måned, der ikke bare Kashmir-konflikten, men også andre ømtålige spørsmål skal drøftes.

Med like store deler håp og skepsis følger den øvrige verden fredsduenes baksing med vingene. For det er masser av hauker i luften.

Innebygget i forholdet mellom de atombevæpnede broderfolket ligger dyp mistro og nasjonale motsetninger som har resultert i tre større kriger, en mindre uerklært krig så sent som i 1999 og et våpenkappløp som skapte to nye atommakter.

Internasjonal ramme

Pervez Musharraf og Atal Bihari Vajpayee møttes i Agra i India i 2001. Den gang ble duen skutt ned av intriger i det diplomatiske bakland, og partene skiltes i bitterhet og sinne.

Denne gangen er det igjen mange forutsetninger som kan bringe prosessen på vingene — uten at det på noen måte gir garanti for suksess.

De viktigste er kanskje at den nå utspilles innenfor rammene av et regionalt forum og med en globalisert verden som kulisse i en verdensorden med andre spilleregler og andre rollemodeller.

Da Musharraf og Vajpayee søndag utvekslet håndtrykk i Pakistans hovedstad Islamabad skjedde det i forbindelse med toppmøtet i den sørasiatiske samarbeidsorganisasjonen SAARC. Et utvidet økonomisk samarbeid hviler derfor ikke ensidig på forholdet mellom India og Pakistan. Det inngår i en bredere ramme av en frihandelsavtale som trer i kraft fra 2006. Innenfor den kan de to nasjonene begynne å utvikle handelsmessige og økonomiske relasjoner tvers over grensen. Det behøver ikke å bli kalt innrømmelser, fordi avtalene er regionale. Men på bunnlinjen står at India og Pakistan har blokkert for en slik avtale i ti år på grunn av Kashmir-konflikten.

Viktig bussforbindelse

Det er i dag en nølende felles aksept av at en større økonomisk integrasjon er nøkkelen til å løse den politiske knuten. Alle har erkjent at økonomi og handel kommer før politikk og ikke omvendt.

Vajpayee tok initiativet med en fremstrakt hånd i april. Siden har de to lederne på skift gitt politiske innrømmelser og tatt konkrete skritt til forbedring av forholdet. Transportlinjene er blitt åpnet over grensene. I forrige uke ble de direkte flygingene gjenopptatt etter to års pause. I neste uke vil embetsmenn forsøke å forhandle rammene på plass for et revolusjonerende gjennombrudd: Etablering av en direkte bussforbindelse mellom Srinagar og Muzaffarabad - hovedstedene i den indiske og pakistanske delen av Kashmir.

For første gang på 14 år har det gjennom lengre tid hersket en reell våpenhvile på Siachen-breen, der tropper rutinemessig har beskutt hverandre daglig under behørig overvåking av FN. Pakistan er på vei til å oppgi kravet om at Kashmirs skjebne skal avgjøres i henhold til de 50 år gamle FN-resolusjonene om en folkeavstemning. India erklærer seg parat til å diskutere muligheten for et Kashmir utenfor nasjonalstaten India.

Inspirert av EU

Bak tøværet ligger erkjennelsen av at Kashmirspørsmålet er en klamp om foten på begge nasjoner så vel som på hele regionen. Begge er samtidig sterkt inspirert av EU-modellen som åpner for sterkt regionalt selvstyre og gjør de nasjonale overtoner mindre betydningsfulle.

I løpet av den siste uken har Musharraf overlevd to attentater. Ingen er i tvil om avsenderadressen. Bombene var en hilsen fra ekstremister som terroriserer den indiske delen av Kashmir, og som hovedsakelig er utklekket i rabiate skoler og leire i Taliban-land. Dem har India i årevis oppfordret Pakistan til å bekjempe. Det har imidlertid vært politisk umulig for Musharraf å ta konfrontasjonen. Nå har de selv kastet den pakistanske presidenten i armene på India. Musharraf og Vajpayee har en felles interesse i å knuse terroristene og siden bygge en felles fremtid.