De henger over alt: På metrostasjonene, langs veiene, i valglokalene, på alle gater og torg: Store rød-grønne plakater med bilder av vakre kvinner med blomsterkranser i håret, staute krigsveteraner i passiar med ungdommer, en liten skolegutt i stram givakt ved kateteret. Tekst: «For et patriotisk Hviterussland», «For et uavhengig Hviterussland», «For et lykkelig Hviterussland».
Vanligvis blir plassen brukt til reklame for alminnelige produkter. Men de siste dagene har de blitt byttet ut med en storstilt, kraftpatriotisk reklamekampanje for Hviterusslands fortreffelighet. Fra en storskjerm i taket på den travle Oktober-metrostasjonen midt i Minsk forteller en gammel kone hvor ille de hadde det før, og hvor mye bedre alt er blitt.
Viser seg ikke ute
President Aleksander Lukasjenkos navn blir ikke nevnt, ansiktet hans er ikke å se. Men ingen er i tvil om at målet er å få opp oppslutningen om regimet. Offisielt driver ikke presidenten valgkamp, og han viser seg sjelden eller aldri offentlig, annet enn på fjernsynet, der han er å se hver eneste dag.
Da Bergens Tidende var på Oktoberplassen i går ettermiddag, ble Uavhengighetsavenyen sperret av. Det var presidenten som suste ned hovedgaten bak svarte vinduer i sin skuddsikre Mercedes. Nærmere sin eneveldige leder kommer de fleste Minsk-borgere ikke.
Valgkampplakater for de tre utfordrerkandidatene er praktisk talt umulig å oppdrive. Å henge opp slikt er forbudt, annet enn på noen få, anviste plasser.
«Vi har fått nok!»
Men på husveggene i boligområdene har det de siste dagene dukket opp graffiti hver eneste morgen, med teksten «Vi vil ha den nye!», eller «Vi har fått nok!» De blir malt over av myndighetene så snart dagslyset kommer.
Bak aksjonen står den forbudte ungdomsbevegelsen «Zubr» - Bison. De sier selv de har 2-3000 medlemmer landet over, og har to mål: Bli kvitt Lukasjenko, og å knytte Hviterussland tettere til EU.
- Jeg sover ikke lenger hjemme. Jeg vet at telefonen blir overvåket, sier Aleksander Atroshchankau, gruppens pressetalsmann. Han er høy og hengslete, og ser ikke ut til å ha sovet stort i det siste. I 2001 ble han utestengt fra jusstudiet ved universitetet, på grunn av politisk arbeid.
Revolusjonsnettverk
Bevegelsen har ingen formell ledelse, og er organisert i selvstendige celler på mellom to og 30 personer. De er inspirert av og samarbeider med liknende organisasjoner som har vært med på å drive frem revolusjoner i andre land: Otpor i Serbia, Kmara i Georgia og Pora i Ukraina.
- Ja, vi utveksler erfaringer. Men det som fungerer ett sted, trenger ikke å fungere hos oss, sier Atroshchankau.
Zubr bruker nettet til å informere omverdenen og mobiltelefoner til å samordne aksjonene. De henger opp bannere, deler ut flygeblader, maler graffiti, arrangerer demonstrasjoner. Flere av aktivistene sitter fengslet. Atroshchankau sluttet å telle sine egne arrestasjoner da han kom til 25, nå er målet å holde seg på frifot til over valget.
Det meste av pengene til å drive motstandsarbeidet kommer fra hviterussiske forretningsmenn, ifølge talsmannen. Det blir antatt at det også flyter penger fra utenlandske institusjoner, blant annet regjeringsnære stiftelser i USA som ønsker seg regimeskifte.
Som symbol har Zubr valgt jeansstoff, for å understreke at de vil nærmere vesten. Målet er en jeansrevolusjon, à la oransje-revolusjonen i Ukraina eller tulipanrevolusjonen i Georgia. Nå settes alle krefter inn på å få så mange som mulig til å samles på Oktoberplassen i morgen kveld, klokken 20.
- Jeg vet ikke om vi vil lykkes nå. Men det vil skje, før eller senere, sier Atroshchankau.
