Pausewang tar forbehold om hvordan de norske bistandsmidlene til Etiopia fordeles. Han peker også på at det ikke må utelukkes at Etiopia skaffer seg andre giverland for å fylle de hull som oppstår ved en norsk tilbakeholding av midler.

— Det sier seg selv at når det norske ambassadepersonellet reduseres fra ni til tre diplomater, vil dette få konsekvenser. Dessuten vil den delen av bistandsmidlene som går som budsjettstøtte til regjeringen, føre til at regjeringen må omfordele midler, enten det nå dreier seg om bevilgninger til skole, helse eller andre formål der bistandsmidler fra Norge benyttes. Verst vil det bli om det oppstår en ny hungerkatastrofe, fremholder Pausewang.

Problemer

Selv om det ikke har kommet klart frem hva som er årsaken til utvisningen av de norske diplomatene, mener Pausewang at det kan bunne i en kombinasjon av de innen- og utenrikspolitiske problemer statsminister Meles har å stri med.

— Etter valget i 2005 ble han og hans parti beskyldt for omfattende valgfusk, men det er stadig pågående konflikter mellom de etniske grupperingene i landet og regjeringen, og mellom by og land. Opposisjonspartiet CDU, som lå an til å vinne valget, er et typisk byparti med en solid kjerne av velutdannede mennesker, og selv om det i stor grad bidrar til å ødelegge seg selv i oppgjøret etter valget, er det nok et irritasjonsmoment for statsministeren som ønsker å trekke oppmerksomheten bort fra valgresultatet i 2005. Utenrikspolitisk er det selvsagt grensekonflikten med Eritrea som er den dominerende, ikke minst fordi det er sterke krav fra etiopiere om at den løsningen som ble godtatt i 2002 ikke er akseptabel, sier Pausewang.

Norske engasjement

— Er det her utvisningen av de norske diplomatene kommer inn, i og med at formuleringen «innblanding i indre anliggender» er benyttet?

— Det er vel nærliggende å tro. Det er sagt at Norge skal ha leid et rom i FN - bygningen i New York for å forsøke å få Eritrea til forhandlingsbordet for å få ryddet opp i uoverensstemmelsene om grenseavtalen. En annen side av den saken er at Kirkens Nødhjelp har vært aktiv og samlet kirkeledere i de to land, også for å skape grunnlag for nye forhandlingsløsninger, sier Pausewang. Han utelukker ikke at utvisningen kan ha sammenheng med gjentatte oppfordringer fra norsk side om at den etiopiske regjeringen må etterleve menneskerettighetene og forholde seg til det som heter «godt styresett».

— Det er en økende afrikansk nasjonalisme og selvtillit, ikke bare i Etiopia, men i en rekke afrikanske land, og vi skal ikke se bort fra at statsminister Mele har følt seg tråkket på tærne. Det kan være tilfeldigheter, slik etiopisk politikk ofte bærer preg av, som har utløst utvisningen. Derfor kan beslutningen også bli omgjort når man får tenkt seg litt om i Addis Abeba, fremholder CMI-forskeren.

MYE Å STRI MED: Årsaken til utvisningen av de norske diplomatene i Etiopia kan bunne i en kombinasjon av innen- og utenrikspolitiske problemer som statsminister Meles har å stri med, mener seniorforsker Siegfried Pausewang ved CMI. ARKIVFOTO: HEIKO JUNGE, SCANPIX
Junge, Heiko