Han kommer fra en av de mest fremtredende familiene i shia-troens religiøse lederskap. Både faren og en onkel har tilhørt shiaenes øverste ledere. Begge fikk en voldsom død.

NÅ SER DET UT som om den yngre generasjonen kan lide den samme skjebne. Amerikanerne har satt en pris på hans hode:

De vil ta ham til fange, eller ta ham av dage. Og hans al-Mahdi-milits skal oppløses og ødelegges.

På mange måter har al-Sadr fellestrekk med sjeik Yassin og hans Hamas-bevegelse i Gaza. I kaoset som oppsto etter at det amerikanske felttoget i Irak var innledet, hadde støttespillerne hans skaffet seg kontroll over flere sykehus i Bagdad, de hadde tatt over ammunisjons— og våpenlagre, og det var etablert en sivil prestestyrt administrasjon på restene av Saddam-regimet.

Alt gikk i et tempo og med en presisjon som tydet på at dette var godt planlagt gjennom det tiåret som bevegelsen hans hadde tilbrakt som en undergrunnsbevegelse, forfulgt av Saddam Hussein.

MUQTADA al-SADR arvet sin maktposisjon. Faren, den respekterte ayatolla Mohammed Sadeq al-Sadr, ble drept av Saddam Hussein i 1999 i Najaf, en av Iraks helligste byer.

Mange mener at Muqtada styres av farens virkelige arving, ayatolla Kazem al-Haeri, som fortsatt lever i eksil i Iran. Men Muqtada har skaffet seg et stadig sterkere grep over en økende tilhengerskare, i hovedsak rekruttert fra de fattigste shia-distriktene i Bagdad. Han mistenkes for å stå bak drapet på den moderate shia-lederen Abdul Majid al-Khoi. Han ble drept da han kom tilbake til Irak etter at den amerikanske okkupasjonen var et faktum.

I motsetning til Muqtada, som bruker den svarte turbanen for å vise at han er en direkte etterkommer etter Profeten, og som vil ha en islamsk republikk, ville al-Khoi ha et skille mellom verdslig og religiøs makt. Han ønsket heller ikke at amerikanerne og deres allierte umiddelbart skulle trekke seg ut av Irak, og han hadde som mål å bygge bro mellom USA og den shia-muslimske befolkningen da han kom tilbake fra sitt eksil.

Han har ingen reell religiøs posisjon. Men det faktum at faren og to brødre ble skutt av Saddam Hussein og at en onkel og tante ble torturert til døde av de samme styrkene, har gitt ham en oppslutning på grasrota som det er vanskelig å overse. Dette utnytter han til fulle i sin kritikk av den delen av shia-presteskapet som dro i eksil til Iran. En av dem som får gjennomgå er ayatolla al-Sistani - den øverste shia-lederen i Irak.

Også han vil gjøre Irak til en islamsk republikk, men han tror ikke på den voldelige revolusjonen. Han mener at målet kan nås gjennom valgene som skal holdes som en del av prosessen når styret av landet skal overlates til irakerne:

Da vil shia-flertallet få de posisjoner som det rettmessig har krav på, og som Saddam Hussein nektet dem, ifølge al-Sistani.

Al-SADR har brukt sin arabiske nasjonalisme, solidaritet med palestinerne og invitter til sunnimuslimene om muslimsk enhet, for å styrke sin posisjon, sammen med kritikk og latterliggjøring av dem som samarbeider med okkupasjonsstyrkene. Det har vært en konfrontasjonspolitikk, der han ikke har gått av veien for å angripe sin egne: En av hans favorittuttalelser har vært at «den shiaen som samarbeider med amerikanerne, er ingen shia».

Samtidig har han arbeidet for å skape en bedre tilværelse for den vanlige iraker, slik sjeik Yassins Hamas-organisasjon gjør for palestinerne i Gaza og på Vestbredden: Han har sørget for at moskeene ble satt i stand, og velferds- og helsesentre, sykehus, skoler og universiteter er blitt åpnet. Det blir hevdet at han har engasjert 50.000 frivillige i Øst-Bagdad til å ta seg alt fra avfallstømming til matombæring og trafikkavvikling, parallelt med «evangelisering».

Parallelt med dette har han bygd opp sin egen milits, i hovedsak rekruttert fra den oppløste irakiske hæren.

Denne militsen har vært et viktig redskap for å understreke al-Sadrs makt og autoritet og for å understreke alvoret i planene om å gjennomføre islamsk lov - Sharia. «Ulydige» er blitt pisket og fengslet i store deler av Sør-Irak, bordeller og alkoholutsalg er blitt stengt og stukket i brann.

Og ikke i en eneste preken i moskeene har han unnlatt å understreke budskapet om at okkupasjonsmakten - først og fremst amerikanerne - snarest måtte ut av Irak, slik at irakerne kunne bli herrer i eget hus.

Inntil for en uke siden har det eksistert en slags borgfred mellom al-Sadr og den irakiske overgangsmyndigheten. Men da hadde amerikanerne fått nok av det antiamerikanske budskapet i al-Sadrs avis og stengte den. Samtidig ble en av hans nærmeste medarbeidere, Mustafa Taaqoubi, arrestert og siktet for drapet på Abdul Majid al-Khoi.

Dermed brøt opptøyene løs i byene og landsbyene kontrollert av al-Sadr. Samtidig kom oppstanden i de Saddam-vennlige sunni-områdene rundt Fallujah vest for Bagdad, noe som førte til at de amerikanske styrkene mistet kontrollen i flere bysentre. Et tusentall soldater og sivile skal være drept i disse opptøyene, parallelt med gisseltaking og drap på utenlandske hjelpearbeidere. Til sammen har dette ført til en situasjon som viser at okkupasjonsstyrken langt fra har kontroll i Irak, selv om USAs president George W. Bush på sin pressekonferanse tidligere denne uken sto fast på at styret av Irak skal overføres til irakerne 30. Juni. I erkjennelse av den vanskelige situasjonen har imidlertid amerikanerne forlenget oppholdet i Irak for 20.000 soldater med tre måneder, selv om presidenten sa at soldatene «ikke blir en dag lenger enn nødvendig» da han ble spurt om hvor lenge amerikanske soldater vil bli stående i Irak.

TORSDAG VAR DET tegn til at al-Sadr er i ferd med å moderere noen av sine militante holdninger.

Han skal ha trukket tilbake kravene om at okkupasjonsstyrken må trekkes ut av boligområder, og at arresterte tilhengere skal løslates, før det forhandles.

Dette budskapet skal være formidlet av lederen for SCIRI (Det øverste rådet for islamsk revolusjon i Iran), som samarbeider med amerikanerne. Det er ikke kjent om amerikanerne fortsatt ønsker al-Sadr arrestert eller fjernet på annen måte.

BRYSOM LEDER: En vakt med Kalasjnikov på post i den hellige byen Najaf, bak et portrett av Muqtada al-Sadr. Shia-lederen har lenge vært en torn i øyet på okkupasjonsstyrkene i Irak. Han er også på kollisjonskurs med de etablerte shia-muslimske religiøse lederne.<p/> FOTO: CEERWAN AZIZ, REUTERS