Berlusconi ønsker å presentere seg for Italias president Carlo Azeglio Ciampi med ministerlisten klar i lommen så fort han får regjeringsmandatet i første del av juni. Italia skal organisere G8-møtet i Genova i sommer, og regjeringen må være operativ i god tid i forveien.

Nervøs stemning Valgets tapere venter nervøst på resultatet av ordførervalget søndag i byer som Roma, Napoli og Torino. Dette omvalget vil bli prøvestenen på om høyresiden definitivt er på offensiven eller om sentrum-venstresiden i Oliventrealliansen klarer å holde skansen. For under valget til nasjonalforsamling vant Berlusconi i flertallskretsene med bare knappe 400.000 stemmer. På grunn av valgreglene fikk høyresiden likevel det klareste flertallet i nasjonalforsamlingen på mange tiår.

Under lupen De politiske problemene tårner seg opp for seierherren. Alle vil ha sin del av kaka, samtidig som Berlusconi ikke vil fremstå som en latterlig kasteball mellom sine koalisjonspartnere. Han må også passe på at regjeringen får en så høy profil at Italias merkverdige høyrekoalisjon ikke blir altfor uglesett i utlandet.

Striden står derfor i stor grad om utenriksministerposten. Berlusconi har fått et betinget ja fra tungvekteren Renato Ruggiero som har ledet Verdens handelsorganisasjon WTO, og som er godt kjent i de økonomiske sirklene så vel internasjonalt som i Italia. Ruggiero har også nær kontakt med Fiat-konsernet, og kan sikre at Berlusconi får komme inn i stuevarmen til den mektige Agnelli-familien.

Men Ruggiero vil på den annen side komme til å bli en partipolitisk uavhengig "tekniker" og legge sterke føringer på utenrikspolitikken. Hans kandidatur skaper store vanskeligheter i regjeringskabalen, og misnøyen hos Berlusconis koalisjonspartnere skal ha eksplodert.

Høye krav Berlusconi balanserer mellom kravene som kommer fra hans eget parti Heia Italia, eksfascistene i Den nasjonale alliansen (AN), det lille katolske partiet og ikke minst Umberto Bossis Lega Nord. Nettopp Lega Nord har skjerpet kravene til samarbeidet etter at de gjorde et katastrofalt dårlig valg.

Bossi mener at Lega Nord har betalt en høy pris for koalisjonssamarbeidet og vil nå kompensere med stor politisk synlighet. Han krever både å få lede et tungt departement og dessuten Deputertkammeret — nasjonalforsamlingens underhus. Det siste er en nøkkelposisjon for å kontrollere den politiske dagsorden.

Berlusconi kan danne regjering uten Lega Nord, om enn med et svakt flertall i Senatet, overhuset. Men han vil nødig slippe raseriet løs i det ukontrollerbare partiet, som er i stand til å sabotere arbeidet i nasjonalforsamlingen.

På den annen side er Lega Nords velgermasse i ferd med å smuldre vekk, og partiet har ikke samme sterke forhandlingsposisjon som tidligere. Berlusconi kan dermed komme til å ta sjanser og velge ministre som vil skape murring, men ikke åpent opprør.

Eks-fascister og kirken For også eksfascistene i AN er på offensiven og vil ikke nøye seg med å lede B-departementer. Deres leder Gianfranco Fini ønsker å sitte alene som visestatsminister og ha sin mann i ledelsen av Senatet.

Til tross for at Fini i 1993 utbasunerte at Benito Mussolini var en av det 20. århundres største statsmenn, regnes han som en av de dyktigste og mest "normale" politikerne i høyrekoalisjonen. Fini sies med tiden å sikte mot statsministerstolen, men det prosjektet krever at han selv og partiet gjør seg mer synlig i det politiske bildet i og utenfor Italia.

Også den katolske kirken har store forventninger til regjeringen. På ønskelisten står innstramning av abortloven og likestilling mellom statlige og private skoler. Berlusconis utdanningsminister blir katolikken Rocco Buttiglione, kjent som pavens personlige venn og en av de mest Vatikan-vennlige politikerne i nasjonalforsamlingen.

(NTB)