Strømmen av arbeidere fra de nye medlemslandene i Øst-Europa har hatt en positiv effekt på Europas økonomi, ifølge en rapport som EU-kommisjonen la frem i går. Og: Det er ingen ting som tyder på at de gjestende østeuropeerne har drevet de gamle medlemslandenes egne borgere vekk fra jobbene sine, ifølge rapportskriverne.

Snarere tvert imot. De som har kommet aller best fra utvidelsen, er de tre landene som ikke har satt opp noen ekstra barrierer for å bremse pågangen: Sverige, Irland og Storbritannia. De har alle tre fått færre arbeidsledige, stor økonomisk vekst og flere arbeidsplasser, heter det i dokumentet

Bestemmer hver for seg

Alle andre EU— og EØS-land, deriblant Norge, praktiserer mer eller mindre strenge regler for hvem som får lov til å komme. Innen 1. mai i år må hvert land ta en runde med seg selv og bestemme om de vil beholde sine overgangsordninger i tre år til, eller om de skal lempes på, eventuelt avskaffes helt.

Først i 2011 er arbeidere fra de nye medlemslandene garantert et fritt arbeidsmarked i hele EØS-området.

Viste til Norge

Gårsdagens rapport, som EUs arbeidskommissær Vladimir Spidla understreket var «balansert og faktabasert», leverer et sterkt forsvar for åpne grenser. Tsjekkerens klare anbefaling er at medlemslandene tenker seg nøye om før de bestemmer seg for å beholde hindringer i den frie flyten av arbeidere.

— Vi har ikke sett noen tendenser til katastrofe, sa kommissæren.

På pressekonferansen brukte han Norge som et eksempel på at det heller ikke nødvendigvis er de med det mest åpne arbeidsmarkedet som får flest arbeidsinnvandrere. - Norge har restriksjoner, men har fått langt flere arbeidsinnvandrere enn for eksempel Sverige, sa Spidla.

LO vil holde på reglene

Den norske regjeringen har ennå ikke bestemt seg for hva den vil gjøre. Dagens regler er ikke blant de strengeste, men stiller krav om arbeidskontrakt, ansettelse på heltid og en lønn som ikke er dårligere enn det som er vanlig ellers i bransjen.

Førstesekretær Ellen Stensrud i LO sa i går til NTB at de trolig vil be om en fortsettelse av dagens ordning, tross EU-kommisjonens anbefaling om det motsatte.