— Vi tar opp spørsmålet om restriksjonene hele tiden. En rekke land er uvillige til å fjerne dem, av grunner som har å gjøre med hjemlig politikk, sa britenes statsminister Tony Blair i Underhuset i går.

Det han snakket om, var de såkalte «caveats»: Særvilkår som en rekke land har knyttet styrkene i Afghanistan, og som gjør at ISAFs øverstkommanderende ikke fritt kan disponere dem slik han selv vil.

Også norske restriksjoner

Tyskland er det mest kjente eksemplet. De tyske troppene kan ikke settes inn andre steder enn i nord. De har også restriksjoner på hva slags operasjoner de kan delta i der de er utstasjonert.

Dersom ISAF-generalene vil bruke tyskerne til noe annet, må det rettes en henvendelse til Berlin. Regjeringen er i sin tur bundet av mandatet styrkene har fått av Forbundsdagen, det tyske parlamentet.

— Å fjerne restriksjonene er ensbetydende med å få flere styrker, sa NATOs øverstkommanderende James L. Jones i går.

Heller ikke de norske styrkene kan uten videre settes inn hvor som helst, annet enn i krisesituasjoner. Mer permanente forflytninger må avklares med Forsvarsdepartementet i Oslo - selv om regjeringen flere ganger har sagt at styrkene «i prinsippet» kan delta i hele ISAFs ansvarsområde.

Bush trykker på

Nøyaktig hvilke restriksjoner hvert enkelt land er underlagt, er graderte opplysninger som ISAF-hovedkvarteret i Kabul ikke vil gi ut.

Men kravet om å få fjernet så mange som mulig av dem blir sterkere og sterkere. Fra Det hvite hus ble det i går sagt klart ifra om at president George W. Bush under NATO-toppmøtet i Riga vil presse på både for at det blir sendt flere soldater og for at ISAFs kommandører får friere hender med styrkene som allerede er der.