Samtidig er muligens Republikanerne i ferd med å finne sin presidentkandidat når film— og TV-seriestjernen og tidligere senator Fred Thompson erklærer sitt kandidatur i hjemstaten Tennessee. Dette skjer på USAs uavhengighetsdag 4. juli. Bare det faktum at Thompson for et par uker siden etablerte en offisiell hjemmeside på internett og forlydender om at han nå ville erklære sitt kandidatur, førte ham til topps på meningsmålingene.

Samarbeid

Da Michael R. Bloomberg sist onsdag kunngjorde at han forlater det republikanske partiet, satte det umiddelbart fart i spekulasjoner om at han vil erklære seg som uavhengig kandidat under presidentvalget neste år. Samarbeid over partigrensene, det gir resultater, er Bloombergs fremste politiske ideologi.

65-åringen, som meldte overgang fra Demokratene til Republikanerne før han i 2001 gjorde sitt første forsøk på å bli borgermester i New York, er gjentatte ganger holdt frem som en mulig presidentkandidat. Noe han hårdnakket har benektet. Uten å utelukke det.

Stinn av penger

Med en formue på over 30 milliarder kroner er han stinn av penger, noen hevder han er god for så mye som ca. 120 milliarder. Og han skal ha sagt at han vil bruke tre milliarder av dem i presidentvalgkampen. Mens andre, som hevdes å tilhøre hans innerste krets, snakker om dobbelt så mye. I så fall vil det være dobbelt så mye som forretningsmannen Ross Perot brukte i 1992, da han fikk 19 prosent av stemmene.

Den umiddelbare reaksjon på Bloombergs utmeldelse, er at dette er en ny, i en rekke av flere tidligere, prøveballonger for å se om velgerkorpset er modent for en uavhengig kandidat. Sikkert er det at han holder navnet sitt varmt. Og med det, spekulasjonene om han kommer til å stille. Det kan bli mye valgkamp av det, uten at han trenger bruke en eneste krone av formuen.

Reagan-vennene

De som ønsker Fred Thompson i Det hvite hus, trenger ikke vente til januar 2009 når den presidentvalgte tiltrer. Om kort tid fremstiller han general Ulysses S. Grant i filmen «Bury my heart at Wounden Knee».

Og det er nettopp som skuespiller, ikke tidligere senator, Thompson er best kjent. De siste fem årene har han hatt en ledende rolle i TV-serien «Law & Order», men han fikk allerede sitt gjennombrudd som skuespiller i 1985. Siden har han hatt et utall roller i mer eller mindre kjente filmer. Man kan neppe omtale ham som en «B-skuespiller», slik Ronald Reagan ofte ble.

Og det er mektige bakspillere i Det republikanske partiet som har vært med og dyttet på for å få Thompson til å stille som kandidat. Den tidligere visestabssjefen i Det hvite hus, Michael Deaver, sier at han ser det samme «råmaterialet i Thompson som man så i Reagan. Han er en som kan gjøre forskjellen».

Til topps

Det har vært vel kjent at Deaver sammen med en rekke andre fra Reagan-kretsen, har vært lite tilfreds med de republikanske kandidatene som har meldt seg til nå. Og de må gni seg i hendene etter at Fred Thompson gikk rett til topps på meningsmålingene etter antydningene om at han ville erklære sitt kandidatur.

Han har nå den samme oppslutningen (28 %) som favoritten Rudy Giuliani (27 %). De to har fått et solid forsprang til to andre som kanskje har arbeidet hardest for å bli holdt som favoritter i de republikanske primærvalgene, tidligere guvernør Mitt Romney (10 %) og senator John McCain (10 %). Ikke minst er oppslutningen om den tidligere kjempefavoritten McCain sterkt svekket, og han må drive en effektiv primærvalgkamp når den offisielt starter i midten av september.

Med et virvar av meningsmålinger kommer Bergens Tidende i bakgrunnsartikler på utlandssidene til å benytte tallene fra byrået Rasmussen Reports i omtaler av presidentvalget i USA der ikke annet er angitt. Byrået har både i presidentvalget i 2004 og mellomvalget i 2006 hatt høy presisjon.