I juni skal iranske velgere peke ut etterfølgeren til landets omstridte president Mahmoud Ahmadinejad. Bare minutter før fristen for å registrere seg som kandidat gikk ut lørdag, dukket Rafsanjani opp hos innenriksdepartementet for å levere inn sine papirer.

De siste årene har forholdet mellom presteskapet og presidentskapet blitt stadig mer anstrengt. De konservative tilhengerne av landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei drømte kanskje derfor om en rask og smertefri valgprosess, der en av deres folk ble sluset inn.

Men Rafsanjanis kandidatur kan spolere denne drømmen. Den forholdsvis moderate 78-åringen kan trekke til seg reformtilhengere, som så sitt håp om endring knust i valguroen i 2009. Men han appellerer også til mange konservative som støtter systemet der de geistlige er gitt makt til å vokte den islamske revolusjonen.

Nasjonalistisk

Også flere andre kandidater bidrar til å gjøre valget mer spennende enn mange først hadde trodd.

En av president Ahmadinejads rådgivere, Esfandiar Rahim Mashaie, registrerte seg også lørdag. Mashaie er heller ingen favoritt blant de konservative. De mener han, som Ahmadinejad, legger seg på en nasjonalistisk kurs og utfordrer presteskapets makt. Khamenei skal personlig ha grepet inn for å hindre at Ahmadinejad gjorde Mashaie til sin visepresident i 2009.

Ayatollaens fløy har på sin side en lang rekke kandidater inne i racet. Lørdag sluttet Saeed Jalili seg til, til manges overraskelse. Den konservative krigsveteranen har vært landets forhandlingsleder i de internasjonale samtalene om landets atomprogram. Med sine nære bånd til Khamenei er han en naturlig favoritt.

Til sammen har over 400 kandidater registrert seg som kandidater ved valget. Men svært få av dem får delta i kampen. Først skal nemlig Vokterrådet, som består av eksperter på islamsk lov og jurister, sile kandidatene. Bare en håndfull er ventet å komme gjennom nåløyet.

Pengetrøbbel

Det er et Iran i motbakke som forbereder seg til valg. Omverdenen har innført stadig strengere straffetiltak mot Iran for å tvinge landet til å samarbeide om sitt atomprogram. Det har rammet landets økonomi hardt, og vanlige folk merker det på lommeboka.

Derfor er mange mer opptatt av hverdagens strev enn hvem som blir ny president.

— Jeg ønsker bare å være i stand til å brødfø familien min. Den som kan minske inflasjonen, skape flere jobber og senke husleien, vil få min stemme, sier Majid, som jobber i et forlag.

Klesdesigneren Sotoudeh (32) er blant dem som mistet troen på systemet i 2009.

— Jeg vil ikke stemme i det hele tatt, uansett hvem som stiller. De stjal valget for fire år siden, og jeg ser ikke noe poeng i å stemme nå, sier han.