JESPER KONGSTAD

Frykten for en stigende islamisering av det strengt verdslige Tyrkia har fått ny næring etter at landets regjeringsparti med islamske røtter har besluttet å innta presidentposten i det store muslimske landet.

I forkant har det regjerende AKP-partiet full kontroll med parlamentet. Beslutningen om også å overta presidentpalasset kan skape nye politiske spenninger, på samme tid som det utløser bekymring i det makttunge tyrkiske forsvaret. Tidligere har det hatt myndighet til å avsette ledende politikere.

Etter måneders uro med demonstrasjoner og hissig debatt, utløste Tyrkias statsminister, Recep Tayyip Erdogan, i går spenningen og meddelte at det konservative regjeringsparti peker på landets 56-årige utenriksminister, Abdullah Gül, som partiets kandidat til presidentembetet.

Protester mot Erdogan

Partiet sitter komfortabelt på 365 av parlamentets 550 plasser. Det forventes at Gül, som er en av Erdogans mest lojale støtte og fortrolig allierte, uten problemer vil vinne de kommende avstemminger i parlamentet. Abdullah Gül skal tiltre som president for Tyrkias 72 mill. innbyggere 16. mai. Han avløser den verdslig orienterte Ahmet Neced Sezer fra Det Republikanske Folkepartiet, han har sittet syv år i stillingen.

— Etter vår overveielse og diskusjoner om den 11. presidenten blir min kjære venn, Abdullah Gül, foreslått som president, sa Erdogan.

Det ble lenge spekulert i at Erdogan selv ønsket presidentposten, noe som i løpet av de siste dagene har utløst massive protester. Forrige helg gikk hundretusener i demonstrasjonstog gjennom Ankaras gater. Tyrkias mektige forsvar og andre sivile grupperinger har advart om at Erdogan som president og AKP-partiet vil forsøke å undergrave Tyrkias strenge adskillelse av stat og religion.

Førstedame med hodeplagg

Valget av Gül, som var med å grunnlegge AKP-partiet, løser likevel ikke striden mellom de to leirene. Allerede nå ligger det an til bråk, selv om Gül er langt mer «spiselig» for militæret enn Erdogan.

Men Abdullah Güls hustru bærer islamsk hodetørkle, og utsikten til en førstedame i presidentpalasset med hodeplagg vil utløse uro og kritikk fra de verdslige grupperingene. Tyrkia har nemlig hatt et strengt tørkleforbud siden 1980-tallet. Blant annet er det forbudt i offentlige bygninger og skoler.

Respektert diplomat

Abdullah Gül som beskrives som en moderat og provestlig politiker, har siden 2003 stått i spissen for Tyrkias omstridte medlemsforhandlinger med EU. Den tidligere økonomiprofessoren, som snakker både engelsk og arabisk, er en dyktig diplomat. Han er respektert i Europa og han ser på seg selv som en erfaren brobygger mellom øst og vest. Gül foreslo for eksempel seg selv som megler i fjorårets strid om Muhammed-tegningene i Morgenavisen Jyllands-Posten. Forslaget ble avvist.

Gül var i 2001 med å stifte Rettferdighets- og utviklingspartiet, AKP, som året etter fikk regjeringsmakten. Han var i en kortvarig periode statsminister, fordi Erdogan ikke kunne stille opp til valget på grunn av en fengselsdom for å ha lest et islamsk dikt. Etterpå ble loven endret og Gül trådte tilbake og ble utenriksminister.

Den tyrkiske presidenten har særlig mange seremonielle plikter, men han kan også nedlegge veto mot visse beslutninger.

BURHAN OZBILICI