KLAUS JUSTSEN

Det hvite hus har ikke kunnet skjule nervøse trekninger, men George W. Bush velger selv å slå overraskende negative opinionsmålinger til side med en av sine typiske kronglete setninger.

På vei hjem fra Pavens begravelse i Roma lente presidenten seg inn over konferansebordet da han skulle forklare det siste stupet på popularitetskurven for de medreisende journalister.

— Innimellom ser man at de går opp og innimellom ser man at de går ned. Du kan i det store og hele finne ut akkurat det du vil i målinger, det er hva jeg mener, lød tolkningen.

HELT SÅ LETT har presidentens rådgivere og politiske analytikere ikke tatt på tallene, som viser at George W. Bush kun tre måneder etter gjeninnsettelsen er mindre populær enn noensinne.

En måling fastslo at 48 prosent av amerikanerne mener at han gjør en god jobb. I en annen var det kun 44 prosent, mens 54 prosent hadde den motsatt oppfatning.

På den bakgrunn er det nærliggende å konkludere med at den amerikanske presidenten er blitt rammet av de politiske tømmermenn som ofte knytter seg til den andre valgperiode.

George W. Bush var neppe knapt gjenvalgt i november i fjor før han gjorde det klart at han var oppmerksom på den risikoen. Flere ganger understreket han at det nå hastet å få gjennomført de reformene som skulle være hans politiske arv.

— Jeg har tjent politisk kapital ved valget, og nå er jeg klar til å bruke av den, forklarte George W. Bush på et par pressekonferanser. I det ligger en erkjennelse av at en president i den andre valgperioden etter hvert mister sin innflytelse i Kongressen, som skal føre hans ideer ut i livet. De siste to årene må han i alle tilfeller innenrikspolitisk regne med å bli handlingslammet.

HISTORIEN ER TALENDE NOK. George W. Bush behøver ikke se lenger tilbake enn til sin forgjenger Bill Clinton som fikk sin andre valgperiode ødelagt av Monica Lewinsky-skandalen.

Presidentens store forbilde Ronald Reagan ble voldsomt hemmet av Iran-contras-skandalen, og helt galt gikk det for den republikanske partifellen Richard Nixon, som Watergate brakte til fall.

Ved det anerkjente forskningssenteret Pew fastslår lederen Andrew Kohut at det ennå er for tidlig å snakke om en virkelig politisk krise for George W. Bush. Det er ikke snakk om noen lungebetennelse, bare en ubehagelig snue.

Kollegaen Mark Rozell ved George Mason University vurderer situasjonen som noe alvorligere for en president som gikk inn til sin andre valgperiode med svært ambisiøse planer, som inntil nå er kjørt fast.

Hvis det er tilfellet, må George W. Bush selv påta seg ansvaret for at opinionsmålingene er så skuffende.

Problemene i Irak er enda langt fra en løsning og blant amerikanerne er det stigen uro over utsikten til at det militære engasjementet skal fortsette i en årrekke.

Samtidig er økonomien etter manges mening ennå ikke kommet inn på det rette spor, noe som har reist spørsmål om prioriteringen av arbeidet i Det hvite hus. Demokratiske motstandere har ikke vært sene om å beskylde Bush for å ignorere landets virkelige problemer i jakten på å sikre seg et politisk ettermæle.

AKKURAT NÅ ER PRESIDENTEN midt inne i en 60 dager lang kampanje som skal overbevise amerikanerne om at landets pensjonssystem står overfor en katastrofe, og at han har den rette redningsplanen.

Etter 30 dager har kampanjen ikke hatt den ønskede virkning. Snarere tvert imot. Kun en tredjedel støtter presidentens krav om å privatisere den delen av det offentlige pensjonssystemet som er kjent som social security. Langt over halvparten avviser planen som enten urealistisk eller som det første skritt mot å avvikle hele systemet, innført av demokraten Franklin Roosevelt.

Selv flere av presidentens republikanske partifeller har gjort det klart at de ikke er villige til å kjempe for presidentens plan, hvis det betyr at de begår politisk selvmord. Andre fastslår at den planen allerede er avgått ved en smertefull død.

Social security er langt fra den eneste politiske hodepinen i Det hvite hus. For et par måneder siden var det store forventninger om at USAs kompliserte regler for innvandring kunne reformeres.

Presidenten ønsket å gi mange arbeidere som har sneket seg inn i landet, midlertidig arbeidstillatelse med mulighet for senere å få permanent oppholdstillatelse. Demokratene støtter disse tankene, men konservative republikanere har satt foten ned.

DEN KRAFTIGE NEDGANGEN i presidentens popularitet kan også henvises til flere akutte problemer. Stigende oljepriser har alltid vært en belastning for den amerikanske presidenten, og akkurat nå er bensinprisene høyere enn noensinne.

Vaklende kurser på aksjemarkedet kombinert med flere rentestigninger har heller ikke vært populære blant amerikanerne, som de siste par år er blitt vant til å finansiere sine huskjøp med små ensifrete rentesatser og sine biler til noe nær null.

Et politisk feiltrinn har dessuten i det minste på kort sikt vært kostbar. George W. Bush, som i juledagene måtte ha et par døgns sats før han dukket opp fra ranchen i Crawford for å si noe om tsunamien ofre, hastet hjem da en særlov om en enkelt syk kvinne skulle underskrives. Beslutningen om å blande seg inn i Terri Schiavo-saken og debatten om retten til å dø, har fått konsekvenser. Fire av fem amerikanere mener at politikerne skulle ha holdt seg borte fra den tragiske saken i Florida.

I INGENMANNSLAND: George W. Bush er mindre populær enn noensinne og er rammet av de politiske tømmermenn som ofte knytter seg til den andre valgperiode. I går hadde presidenten besøk av Israels statsminister Ariel Sharon på ranchen i Texas<p/> FOTO: REUTERS