ØRJAN BRATTETVEIT

Elleve år etter den brutale borgerkrigen som kostet rundt 75.000 mennesker livet i det lille mellomamerikanske landet, er den tidligere geriljaen FMLN (Frente Farabundo Marti para la Liberacion Nacional) landets største politiske parti, og tok en solid seier i vårens stortings— og lokalvalg. For første gang på 14 år ser det ut som om høyrepartiet Arena står i fare for å miste makten ved neste vårs presidentvalg.

USA mener det er grunn til bekymring for El Salvadors fremtid om FMLN skulle vinne. Spesielt mener nordamerikanerne det er grunn til å sette spørsmålstegn ved partiets holdning til demokrati og det tette båndet det har til Fidel Castros Cuba. USAs diplomater i landet har sagt USA må revurdere sitt forholdt til landet om FMLN kommer til makten.

Supermakten i nord har fulgt svært nøye med på utviklingen i venstrepartiet, og det falt nok ikke i god jord da det i forrige uke ble klart at kommunisten Schafik Hándal vant kampen om å være FMLNs presidentkandidat i tvekamp mot den mer moderate Oscar Ortiz.

USA har siden fredsavtalen ble undertegnet sponset hundrede millioner dollar på El Salvador for å holde FMLN ute av stand til å ta makten. Men selv om økonomien hadde en årlig gjennomsnittsvekt på 4,3 prosent i årene 1991 til 2001, er den sosiale krisen i landet ute av kontroll. Analfabetisme, underernærte barn, barnearbeidere, arbeidsledighet og uhyggelige draps- og voldstall preger hverdagen for mange av landets 6, 3 millioner innbyggere. President Francisco Flores ser ut til å styre landet til beste for det rike mindretallet. Bak tallene om økonomisk vekst skjuler det seg blant annet en voldsom privatiseringsprosess der vanlige folks sosiale rettigheter rammes. Flores har også innført US-dollar, og de lokale colones er skjøvet ut i mørket - noe som har ført til en generell kostnadsøkning for innbyggerne. Men Verdensbanken og USA hyller dollariseringen av landet.

Etter at FMLN gjennom fredsprosessen gikk fra å være en allianse av geriljagrupper til politisk parti, har det venstreorienterte partiet slitt med å finne sin politiske form. Partiet har vært delt i flere grupper, fra kommunister til sosialdemokrater og mer sentrumsorienterte. De mest sentrumsorienterte har brutt ut og dannet et annet politisk parti. Selv om FMLN sliter i kantene, har partiet vokst stort ved de siste valgene. Og for første gang fikk partiet i årets valg til kommunestyrer og nasjonalforsamling å få flere stemmer enn Arena. Men fremgangen skyldes nok like mye folks store misnøye med Arena som folks tillit til FMLN.

Med valget av kommunisten Schafik Hándal som presidentkandidat, kan resultatet ved neste vårs presidentvalg slå begge veier. Veteranen har alltid stått for en sosialpolitikk som vil komme de fattige til gode, og som kan gi ham stor støtte. Men for mange velgere kan veien fra den svært så høyrevridde Francisco Flores til en kommunist, bli en vel brå overgang. Noe som kan skape spillerom for de til nå små sentrumspartiene.

I den vanvittig store ambassaden USA har i hovedstaden San Salvador pågår det nok mye møtevirksomhet for å komme frem til en slagplan mot FMLN.

I mange år har nordamerikanerne brukt El Salvador nærmest som en base for sin utenrikspolitikk overfor Latin Amerika. Det vil være et stort nederlag for dem om Schafik Hándal kommer til makten - og fører landet nærmere styret til Hándals gode venn Fidel Castro i Havanna. Det vil nok ikke USA sitte rolig å se på at skjer.