JØRGEN ULLERUP

Den franske sosialisten Bernard Kouchner ser konflikten som en kamp om innflytelse mellom det rike og sterkt fundamentalistiske Saudi-Arabia og det nye aktivistiske Iran under president Mahmoud Ahmadinejad.

— Begge lands innflytelse går i feil retning. Man manipulerer massene og får dem til å brenne ambassader. Kanskje er det bare begynnelsen, så det er farlig, hevder Kouchner.

Duell: Saudi-Arabia/Iran

Det sunnimuslimske Saudi-Arabia forsøker å spre sin wahabitiske versjon av religionen med sine oljepenger og moskeer over det meste av verden, mens det shiamuslimske Iran lenge har støttet utvalgte opprørsgrupper som Hizbollah i Libanon.

Den nye presidenten har med sine oppfordringer om å utslette Israel og styrte moderate og «frafalne» regimer i den arabiske verden gjenopplivet ayatollahenes retorikk fra 1980-tallet og oppildner med en revolusjonær panarabisk politikk.

I det spillet brukes profettegningene til å mobilisere massene omkring regimet, akkurat som presidenten bruker striden om Irans atomforskning til å piske opp anti-vestlige synspunkter som skal øke hans legitimitet hjemme.

Utnyttet av regimer

Araberne selv er begynt å se det. Avisen Al-Ittihad i De forente arabiske emirater skriver i en analyse at det «er uakseptabelt at noen regimer forsøker å utnytte følelsene i folket til å skape politiske seirer.»

Men overalt i Midtøsten er islam den beste medisin til å vekke massene, selv i land hvor religiøse overreaksjoner ellers ikke tillates. Ingen tror således på at Syria ikke sto bak angrepet på ambassadene. En anonym syrisk intellektuell sier rett ut til avisen Le Monde at ekstremisme og puritanisme har invadert arabiske gater.

I de siste 40 årene har det syriske Baath-partiet og dets politi holdt landet i et jerngrep, så det var ikke overraskende at demonstrantene under angrepet mot ambassadene viftet med bilder av president Bachar al-Assad.

Presidenten er internasjonalt isolert og truet av internasjonale sanksjoner etter drapet på den libanesiske lederen Rafik Hariri for vel et år siden og han kan vinne folkelig støtte på å puste til sinnet. Ved å la kaos råde, ga presidenten en forsmak på balladen som vil oppstå hvis hans regime blir styrtet.

Eksporterte raseriet ...

Mye tyder på at syrerne eksporterte manipulasjonen til nabolandet Libanon, der Saad Hariri, sønn av den myrdede lederen, direkte beskyldte syrerne for å stå bak demonstrasjonen.

Selv regimer som normalt regnes som moderate, kan ikke tillate at ytterliggående islamske grupper tar patent på religiøst raseri. I Egypt, der demonstrasjoner normalt bare skjer med myndighetenes billigelse, fikk det muslimske broderskap således lov til å protestere høylytt sammen med andre grupper. Broderskapet er etter valget landets største opposisjonsparti med 88 medlemmer i parlamentet.

Noen steder er mer moderate muslimske grupper gått fremst i protestene i frykt for å bli overkjørt av mer rabiate konkurrenter. I de palestinske områder var det påfallende at det var medlemmer av Fatah-bevegelsen som scoret poeng på folkesinnet.

De normalt langt mer ytterliggående islamistene i Hamas har klokelig holdt seg tilbake. Mens Fatah tørket føttene på Dannebrog og det norske flagget, var Hamas i ferd med å forhandle om penger fra EU.