På hjørnet av gatene Lomonosov og Kalinin i Kostjantynivka stopper folk og slår korsets tegn, tenner lys eller legger ned blomster, kosebamser, leketøy eller kjeks. Her ble Polina, åtte år, offer for en full sjåfør mandag i forrige uke.

30 prosent av befolkningen i Donbas deler separatistenes idealer.

En tragisk historie som mange utenfor nærområdet neppe ville ha lagt merke til, hadde det ikke vært for to ting. metallindustribyen Kostjantynivka, med 77.000 innbyggere, ligger i Donbas-regionen, under ukrainsk kontroll, men nær området der Moskva-støttede separatister har tatt over makten. Bilen, som kjørte opp på fortauet og kolliderte med Polina, hennes tante og kusine, var en pansret mannskapsvogn med en ukrainsk soldat bak rattet.

Sympati med Russland

Samme kveld gikk hundrevis av mennesker ut i gatene, satte fyr på bildekk, snudde opp ned på en politibil, brant to busser, og forsøkte å brenne ned en kaserne.

— Send Bandera-kveget tilbake til Kiev, lød ett av slagordene, med henvisning til Stepan Bandera, ukrainsk geriljaleder fra andre verdenskrig, som ses på som en folkehelt av ukrainske nasjonalister. Pro-russerne mener han er en krigsforbryter.

Etter dette har det vært flere protester, om enn i mindre skala. Fire menn har blitt arrestert for opptøyene, og risikerer opp til åtte års fengsel.

Episoden forteller noe om hvor anstrengt situasjonen er i ukrainsk-kontrollerte byer nær «grensen» til den såkalte donetske folkerepublikken. Kostjantynivka var mellom april og juli i fjor kontrollert av separatistene, og selv om denne og andre «befridde» byer i området stort sett virker rolige og relativt proukrainske, lurer det spenninger under overflaten.

— Den bevæpnede separatismen vi har sett den siste tiden er ikke bare et resultat av Russlands handlinger, men også av den rådende stemningen i regionen. En meningsmåling foretatt av Kievs internasjonale institutt for sosiologi i fjor vår viste at 30 prosent av befolkningen i Donbas allerede delte separatistenes idealer. Det er mange, konstaterer den ukrainske sosiologen Irina Bekesjkina i en artikkel i den avisen Novoje Vremja.

Provokatør?

Denne ettermiddagen står 20 politibetjenter vakt, noen med automatgevær over skuldrene, i området rundt det improviserte minnesmerket for Polina. Én av dem forsikrer oss om at «alt er rolig nå, alle provokatører er anholdt», men få minutter senere, når en kvinne kommer frem til Politikens korrespondent for å si sin mening, holder situasjonen på å eskalere.

Hun presenterer seg som Natalia Semenenko, en 39 år gammel, arbeidsledig, ukranisklærer. Hun snakker høylytt på ukrainsk, en sjeldenhet på disse kanter der det gjengse språket er russisk. Hun er ikke begeistret for det voksende havet av blomster.

— Jeg har ikke noe imot at folk legger fra seg blomster, men minnesmerket kommer til å fungere som en provokasjon på folk som ikke elsker Ukraina. Det var en tragisk ulykke, men tross alt bare en ulykke. Det er ingen grunn til å utnytte den politisk, mener Semenenko.

Hun får umiddelbart sinte svar fra de rundt henne.

— Det er du som provoserer. Hvem har betalt deg for å stå her og rope? Har du ikke respekt for den stakkars jenten og familien hennes, spør Grigorij Semenovyje.

Han er en 59 år gammel pensjonert bygningsarbeider. Han har kommet til ulykkesstedet sammen med sin jevnaldrende kone, Tatjana, for å legge ned blomster.

Flere slutter seg til og skjeller ut Semenenko til en politibetjent kommer frem og meddeler at dette ikke er stedet for en politisk debatt.

Løfte om straff vekker skepsis

Ukrainske myndigheter har strekt beklaget det inntrufne, lovet erstatning til jentens familie, bekreftet at føreren formentlig var spritpåvirket, og forsikret at han og en annen soldat vil bli rettsforfulgt.

Sjefen deres skal også være suspendert. Guvernøren for den Kiev-kontrollerte delen av Donetsk-provinsen har varslet nye regler, slik at pansrede kjøretøy skal kjøre gjennom byer kun hvis det er nødvendig.

— Når etterforskningen er ferdig vil de skyldige bli strengt straffet. Dessuten vil deres overordnede bli holdt ansvarlige for mangelen på kontroll, het det i en erklæring fra Ukrainas forsvarsdepartement.

De sørgende ved minnesmerket er ikke overbevist.

— Ingen vil bli straffet. Hvis man straffer en soldat vil ingen lengre kjempe for Ukraina, hevder Grigorij Semenovyje.

— Hva skal alle soldatene i byen vår? Ingen er herfra, supplerer Tatjana Semenovyje.

Nye konflikter truer

De ukrainske soldatene Politiken møter i Kostjantynivka og andre byer i området virker disiplinerte og, med få unntak, høflige overfor lokalbefolkningen. Ved minnesmerket hevder derimot flere lokale at soldater og militsfolk ofte er beruset, voldsomme og sjikanerende.

— Polinas død var ikke tilfeldig. Vi ser hele tiden fulle soldater som oppfører seg som om de har styringen her, forteller Svetlana, en 25 år gammel sykepleier hvis kjæreste Andrej sitter på huk for å tenne et lys for den avdøde jenten.

I Donetsk, et av separatistenes hovedseter, er den gjengse «sannhet» på gaten at det ikke var et uhell. Polina ble ikke kjørt over, men skutt. Selv Kiev-kritiske innbyggere i Kostjantynivka avviser dette som en vill konspirasjonsteori. Samtidig avslører forekomsten av denne teorien problemene regjeringen i Kiev må kjempe mot.

— Selv én eller to episoder er nok til å ødelegge Donbas-beboernes tillit til den ukrainske hæren, påpeker sosiologen Irina Bekesjkina, direktør for fondet Demokratiske initiativer.

— Donbas’ retur avhenger av hvorvidt befolkningen vil akseptere ukrainske verdier, makthavere og alt annet som har med Ukraina å gjøre. Hvis vi ikke kan gjenopprette ro og orden er det grunnlag for nye konflikter i fremtiden, konkluderer hun.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN