— De ringer i ett kjør. Vi har mye mer arbeid enn vi greier å ta unna. Men det er håpløst å få tak i flinke folk.

Waldemar Topczewski (46) har luen bak frem, og ser egentlig lyst på livet. Bak seg har 12-13 temmelig miserable år som selvstendig maler i Warszawa. Kamp om hver eneste jobb, oppdragsgivere som i beste fall betalte dårlig, i verste fall ikke i hele tatt.

— De kan ikke lenger si til oss: «Vi har 20 andre firmaer som gjerne vil gjøre jobben». Det er bra, sier Topczewski.

Det som ikke er så bra, er at han ikke greier å holde på folkene sine. Han har bare syv stillinger i firmaet, men gjennomtrekket er stort. Nå er det brødrene hans og deres sønner som utgjør arbeidsstokken.

Helsevesenet verst ute

Topczewskis historie er typisk. Antall stillinger som står ledige i Polen har doblet seg på to år, ifølge en fersk rapport fra Verdensbanken. Første halvår i år var 216.000 stillinger ikke fylt, sier offisiell statistikk.

Viktigste grunn er den voldsomme utvandringen. Hvor mange som er dratt for å ta seg arbeid i de rikere delene av Europa, er det ingen som vet. De 39.000 arbeidstillatelsene som Norge ga i fjor, utgjør bare en liten brøkdel. Polske myndigheter anslår at totalen kan ligge oppunder 1,5 millioner, kanskje er tallet enda høyere. Uansett mange, selv for et stort land med 38 millioner innbyggere.

Byggebransjen er hardt rammet: Det bygges som aldri før over hele Europa, polske snekkere og murere er etterspurte. Det samme er ingeniører, arkitekter og generelt folk med høyere utdanning.

På et kontor i Økonomidepartementet sitter Aneta Piatkowska og er bekymret. Hun er visedirektør for analyser og prognoser, og liker ikke det hun ser i krystallkulen. Den polske økonomien går på høygir, med vekst på nesten syv prosent. Uten nok arbeidskraft blir det vanskelig å holde oppe farten.

— Vi har særlig problemer i helsesektoren, i byggebransjen og i næringsmiddelindustrien, sier Piatkowska.

Egentlig er Polen tilhenger av fri flyt av arbeidskraft i EU. Det meste av inntektene fra utvandrerne blir sendt hjem og brukt der. Det stimulerer økonomien. Arbeid i utlandet er også en måte å skaffe seg fagkunnskap og lære seg språk.

Truer med militærtjeneste

Men det kan bli for mye av alt. Hardest har det gått ut over sykehusene og det offentlige helsestellet.

Byggebransjen kan i det minste skru opp prisene og lønningene noe. Men den polske staten er fattig og forgjeldet, og har ikke pengene som skal til for å holde på leger og helsesøstre. Gapet mellom en legelønn i Storbritannia og en legelønn i Polen er enorm.

Leger og sykepleiere som streiker for høyere lønn - eller enda verre; sier opp på løpende bånd - gjør at sykehus har måttet stenge hele avdelinger. Pasienter er blitt evakuert til andre deler av landet der det er bedre kapasitet.

Regjeringen har truet med å skrive ut legene til militærtjeneste for å holde på dem. Hva det ender med, kommer an på hvem som får makten etter valget 21. oktober. Analytiker Piatkowska mener en omlegging av helsevesenet uansett ikke er til å komme forbi, der pasientene også må betale noe.

Har fortsatt mange ledige

Den sittende regjeringen lover å prøve å få hjem igjen flere av fagfolkene. Organisert språkopplæring for polske barn i utlandet er under planlegging.

— Det er dessuten ikke alle polakker som vet hvor godt de kan tjene i Polen i dag, sier Piatkowska.

Det er heller ikke slik at landet mangler ledige hender. Arbeidsledigheten er fortsatt over 11 prosent. Men de ledige kan gjerne feil ting. En flink gruvearbeider er ikke til hjelp om du skal operere vekk en blindtarm.

Yrkesdeltakelsen er lav, bare drøyt 50 prosent. Folk går av med pensjon tidlig, svært mange kvinner er ikke yrkesaktive.

Polakkene har heller ikke lett for å flytte til distrikter der det er arbeid å finne.

— Pussig nok virker det enklere for mange å dra utenlands, sier spesialist Monika Krupa-Leonczyk i Økonomidepartementets analyseavdeling.

Åpner grensen østover

Polen prøver å fylle noen av hullene med innvandrere, akkurat slik det blir gjort lenger vest. For å få unna all byggingen før fotball-EM i 2012 har regjeringen sagt at de vil hente arbeidere fra India.

Hviterussere, russere og ukrainere har siden i vår fritt kunnet arbeide tre måneder i Polen. Det blir vurdert å åpne grensene enda mer.

Det siste tiltaket har hjulpet malermester Topczewski. Han har nettopp ansatt en ukrainer. Det gjør at han også har kunnet ta på seg godt betalt gipsarbeid i det nye fjernsynshuset i Warszawa.

Timelønnen ligger oppunder 40 kroner, dobbelt så mye som for bare to-tre år siden.

Topczewski vet han kunne tjent det mangedobbelte, om han hadde orket å bo i utlandet. Datteren Janeta (21) var et halvt år hos en gartner i Tromsø. Hun la seg opp over 80.000 kroner.

— Så mye penger har jeg aldri hatt. Men jeg er patriot. Jeg blir her hvor jeg kan høre mitt eget språk, sier faren.

GORM K. GAARE
GORM K. GAARE
GORM K. GAARE