– De sier at polakkene har tatt husene våre. Har du hørt slik vås? Husene sto tomme i årevis!

Martina Rieger har håret fullt av sølvpapir og rødfarge langt nedover kinnet. Hun trenger bare snu seg i frisørstolen for å vise hva hun snakker om. «TIL SALGS» står det på et murhus rett over gaten. Vinduene er spikret igjen, ingen har gått inn og ut av dørene der på altfor lenge.

For noen år siden var det mange slike hus her i Löcknitz, en småby med 3200 sjeler helt nordøst i Tyskland, på grensen til Polen. Nå er det gamle apoteket ett av få som fortsatt står tomt. Husene er blitt kjøpt opp. Men ikke av tyskere.

Blant de innfødte er det ikke mange som er på husjakt. En av fem står uten arbeid, ungdommen og de med utdanning reiser vekk.

Polakkene, derimot, har både arbeid og penger. Polske Sczcecin ligger bare 22 kilometer lenger øst, med 400.000 innbyggere. Der er det kraftig folkevekst, en økonomi som går på høygir og stor mangel på tomter og husrom.

Hus og hage til spottpris

– Det er really, really cool, sier Krysztof Kaminski. Han er i sving med å montere nye vinduer i et vertshus som blir renovert i Löcknitz. Investoren er en polsk forretningsmann. Den 33 år gamle håndverkeren sliter fortsatt med tysken, etter bare seks måneder her, men greier seg fint med engelsk.

For det meste arbeider Krysztof i Polen. Hjemmet hans ligger her i Tyskland, rett utenfor Löcknitz sentrum. Han kjøpte det for 100.000 kroner.

– Det var jo så billig! For 100 kvadratmeter. Og to mål hage!

Hjemme i Sczcecin måtte han betalt godt over en million kroner for det samme, tror han. Det nye huset trenger noe oppussing, men det tar han etter hvert.

– Prisen var det viktigste. Dessuten er det fredelig og god orden her i Tyskland, sier håndverkeren.

– Men det er klart; det er ikke alle her som liker oss.

Var en fornem forstad

I gamle dager, før Hitler marsjerte østover, var Löcknitz et fornemt kursted med store, vakre murvillaer. Den gangen het Sczcecin Stettin, og var tysk. Når de bedrestilte byborgerne ville nyte landlivet og trekke frisk luft, dro de hit, til Löcknitz og den fredelige sjøen med badeanlegg og flott hotell.

Da grensene ble trukket på nytt etter annen verdenskrig, var det slutt statusen som fornem forstad.

Stettin ble polsk, Löcknitz en liten grenseby i DDR, med flere tusen grensesoldater og kommunistisk planøkonomi.

Drøye 40 år senere falt muren og Tyskland ble gjenforent. For Löcknitz ble det en ny nedtur. Den statlige industrien kollapset, byråkratiet ble bygd ned, soldatkasernene tømt. På noen få år forsvant mer enn en fjerdedel av innbyggerne.

– Absolutt alt gikk utforbakke, sier Lothar Meistring, borgermester i Löcknitz. I motsetning til de fleste av sine kolleger i regionen, kan han vise til en imponerende statistikk: Fødselsrekord, nye bedrifter, tilflytting, nye tomtefelt som blir solgt unna, økonomisk vekst.

Motoren bak oppturen ligger på andre siden av grensen. Etter at Polen ble med i EU og grensekontrollen forsvant, nyter Löcknitz igjen godt av å ha en stor by som nærmeste nabo. 40 nye polske firma er etablert her de siste årene.

GORM K. GAARE / EUP- IMAGES
GORM K. GAARE / EUP- IMAGES
GORM K. GAARE / EUP- IMAGES
GORM K. GAARE / EUP- IMAGES