Tre av fire polakker som er kommet til Norge har ingen konkrete planer om å reise tilbake. Hver femte tar sikte på å bli her for godt. Det viser en undersøkelse forskningsstiftelsen Fafo gjennomførte i vinter blant polske arbeidere i Oslo.

Paradoksalt nok ønsker de å bli her i landet til tross for at livet i Norge ikke bare er noen dans på roser.

Den samme undersøkelsen viser nemlig at drøyt halvparten av norske arbeidsgivere forskjellsbehandler polakker. De som har jobbet her lenge og de som planlegger å bli i Norge føler seg mest diskriminert.

«Dersom vi hadde tjent like mye som nordmenn, ville vi trives mye bedre i Norge. Det hadde jo vært deilig å kunne dra på kafé, på kino eller noe sånt. Nå må vi spare alt til å leve, til våre familier», sa en av de polske arbeiderne til Fafo-forskerne.

Stor folkevandring

Da EU ble utvidet med ti nye land i 2004, ble det fritt frem for mange i det tidligere Øst-Europa å søke lykken i vest. Fra mai det året kunne de fritt søke arbeid i store deler av EØS-området. Det satte i gang den største folkevandringen i Europa i nyere tid, spesielt fra Polen og Litauen.

Polakkene utgjør den desidert største gruppen på vandring. Polske myndigheter mangler oversikt over det totale antallet, men antar at minst 900.000 polakker arbeidet i andre land innenfor EØS-området i fjor. En stor del jobber innen bygg og anlegg.

Ifølge Dr. Maciej Duszczyk ved Office of Committee for European Integration i Warszawa ble utflyttingen til Tyskland noe redusert i fjor, mens strømmene til Storbritannia, Irland og Norge fortsatte å øke.

35.000 polakker i Norge

Dette stemmer også med statistikken fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Den viser at tallet på arbeidstillatelser i Norge til borgere i de nye EØS-landene har økt hvert år siden 2004. Tallet har også økt i perioden januar-april i år i forhold til samme periode i fjor.

I tillegg til den offisielle statistikken over individuelle arbeidsinnvandrere finnes det også mange ansatte i polske firmaer som er utstasjonert her på oppdrag, og dessuten noen uregistrerte og illegale. Når man slår sammen alle disse gruppene, er det etter det BT har grunn til å tro minst 50.000 polske arbeidstakere i Norge nå.

Slutt på reservene?

Men strømmen til Norge kan også være i ferd med å avta. Da EU-utvidelsen skjedde i 2004 medførte nedgangen i polsk byggenæring en stor ledig reserve av arbeidskraft. Nå er det motsatt. Polen opplever byggeboom, blant annet takket være tilflyt av EU-midler til store infrastrukturprosjekter.

Ifølge en fersk Fafo-rapport om situasjonen i polsk byggenæring er det nå stor mangel på arbeidskraft mange steder. Dette er den aller største bekymringen for de polske bedriftene. Til en viss grad blir denne mangelen kompensert med innvandring til Polen fra Ukraina og Hviterussland. Mye av dette foregår illegalt, så omfanget er vanskelig å anslå.

Offisielt er det fortsatt mange arbeidsledige bygningsarbeidere i Polen. Men mobiliteten mellom regionene er lav, dessuten tyder mye på at mange av de ledige jobber svart, er dårlig kvalifisert eller har sosiale problemer som gjør det vanskelig å få jobb. Det er samtidig stor svikt i rekrutteringen.

Rene bidragsytere

Ifølge en EU-statusrapport fra 2006 har folkevandringen bare gitt fordeler — for de gamle EØS-landene. Arbeidstakerne fra øst har bidratt til økonomisk vekst i vest. De har skapt mer service i mottakerlandene uten å ligge noen til last. Tvert imot, de er rene bidragsytere.

Fordelen illustreres tydeligst i Irland. Landet manglet arbeidskraft, etter mange år med stor utvandring. Mange irer reiste på 1980-tallet til Storbritannia og USA for å få jobb. På ti år er dette snudd. Hver tiende av landets 4,2 millioner innbyggere er nå innvandrer. I byggebransjen i Irland regner man nå med at tre av ti arbeidstakere er polske. Og de ser ut til å bli værende der. I Dublin er nå hver tredje førstegangskjøper av bolig østarbeider.

Økt kamp om arbeidskraft

Fafo-forsker Line Eldring tror kampen om arbeidskraften har begynt, ikke minst i byggenæringen. Polakker som er ute blir gjerne værende, mens færre nye trenger å flytte fra Polen for å få jobb. Det vil øke konkurransen om de som allerede er på vandring.

— På en konferanse i København nylig ble det sagt at det kanskje er til Norge man må dra for å rekruttere polske bygningsarbeidere. Tilsvarende vil det kanskje være aktuelt for norske bedrifter å lete etter polsk arbeidskraft i Storbritannia eller Irland, sier Eldring. Det er hun som har laget Fafo-rapporten sammen med Paulina Trevena.

Der slås det fast at Norge i nordisk sammenheng så langt har markert seg som «vinner» i kampen om den polske arbeidskraften. Som et resultat har det danske arbeidsdepartementet satt i gang en studie for å kartlegge erfaringer og tiltak i Norge og Irland. Danmark trenger arbeidskraft, og ser at de har noe å lære på dette området.

Nytt arbeidsmarked?

Kanskje ser man også konturene av et nytt regionalt arbeidsmarked bestående av de nordiske landene, Polen og Baltikum. Da kan vi få lignende mønstre som i det nordiske arbeidsmarkedet, der arbeidstakerne, særlig i bygg og anlegg, har vært mobile avhengig av konjunkturene i hjem- og vertsland.