Vel en uke etter at bosniske muslimer markerte massakren i Srebrenica (11. juli) ble Radovan Karadzic anholdt i Beograd. Nesten 13 års flukt var over og en av verdens mest ettersøkte menn endelig tatt.

Hvordan ble han det? Hvordan ble poeten og psykiateren symbol på ondskapen selv? Kjent som «massemordets og den etniske rensingens arkitekt», eller Europas bin Laden, som den amerikanske diplomaten Richard Holbrooke kaller ham.

I god psykiatrisk ånd er det vel riktig å begynne med barndommen. Den serbiske nasjonalisten er verken født i Serbia eller Bosnia, men i en fjellandsby i Montenegro. Faren var imidlertid serbisk nasjonalist. Han sloss både mot nazistene og mot Titos kommunistiske partisanhær. Og han satt i fengsel store deler av Radovans barndom.

Moren har betegnet ham som snill og hjelpsom. Han arbeidet på gården og hjalp klassekameratene med leksene.

15 år gammel dro Radovan Karadzic til Sarajevo for å studere. Han ble etter hvert psykiater og spesialist på depresjoner og selvmord. Og han skrev dikt, gjerne med morbide tema. «Jeg hører uhellet går .../ Enheter av bevæpnede hvite popler/Marsjerer gjennom skyene», heter det i ett av diktene.

Tross flere utgitte diktsamlinger ble han ikke akseptert av Sarajevos kulturelite. Det var en annen etablert poet, og serbisk nasjonalist, som oppfordret ham til å gå inn i politikken. I 1989 var han med å etablere det Serbiske demokratiske parti. Målet var et nytt Stor-Serbia. Første steg var en egen serbisk republikk i Bosnia-Hercegovina med Radovan Karadzic som president.

«Republika Srpska» ble etablert med Serbias daværende president Milosevics velsignelse. Det ble et helvete for områdets muslimske bosniere og kroater.

Etnisk rensing jaget hundre tusener fra sine hjem og startet den største flukten i Europa siden annen verdenskrig. Karadzic får også skylden for den største massakren i nyere europeisk historie. Mellom 11. og 18 juli 1995 ble ca. 8000 gutter og menn drept i Srebrenica.

Man regner i dag med at den bosnisk-serbiske krigen mellom 1992-95 tok livet av over 100.000 mennesker og gjorde en million hjemløse. Arkitekt: Radovan Karadzic — med god hjelp fra general Mladic (se egen sak).

Doktor Karadzic betegnes som et menneske med flere personligheter og stor sans for makt. Han deltok ikke selv i kamphandlinger, men regjerte fra den bosnisk-serbiske «hovedstaden» i utkanten av Sarajevo. Aller best skal han ha likt å flanere blant makteliten i Genève. Snakke med journalister, røyke sigar, spille poker.

Etter at han gikk under jorden i 1996, skal han bl.a. ha søkt tilflukt i klostre og gitt seg ut for å være munk og prest (bl.a. i morens begravelse). I 2004 klarte han dessuten å få utgitt et skuespill om en som blir uskyldig fengslet. At han klarte seg så lenge på flukt, forklares med at han ble beskyttet av tilhengere og at Serbias forrige president ikke gjorde noe for å få tak i ham.

Karadzics siste rolle var som Dragan Davic, alternativ medisiner med langt, hvitt skjegg på en privat klinikk i Beograd. Snart sendes han til Haag. Hans motstandere håper han får en annen skjebne enn Milosevic som døde før han ble dømt.

Karadzics tilhengere er sikre på at rettssaken blir en farse. Selv har han uttalte følgende om domstolen i Haag:

«Hvis Haag virkelig var en juridisk autoritet, ville jeg vært parat til å avlegge vitnesbyrd, men det er en politisk institusjon som er opprettet for å gi serberne skylden.»

Ranko Cukovic / Reuters