THOMAS HEINE

I strid med det såkalte Veikart for fred og løfter til USA er Israel begynt å planlegge en ny, stor bosetting på Vestbredden, like utenfor Jerusalem. Formålet med utvidelsen er å sikre en geografisk sammenheng mellom Jerusalem og Maaleh Adumim, som med nesten 30.000 innbyggere er den klart største jødiske bosettingen i de besatte områdene.

Planene om den nye bosettingen ble avslørt i går av den israelske avisen Maariv og deretter bekreftet av israelske regjeringstjenestemenn. Prosjektet omfatter omkring 1500 hektar land nordøst for Jerusalem, og ifølge Maariv har man tenkt seg å bygge flere tusen nye boliger i bosettingen, som ennå ikke har noe navn.

Høy prioritet

Bulldosere og lastebiler har allerede gravd ny vei i området, og angivelig er også et kloakksystem påbegynt. Prosjektet skal ha svært høy prioritet hos statsminister Ariel Sharon og forsvarsminister Shaul Mofaz, og bolig— og byggedepartementet har fått en ekstra budsjettildeling tilsvarende ca. 30 millioner kroner for å forberede byggeplaner og infrastruktur.

Ifølge Maaleh Adumims borgmester, Benny Carmiel, vil en endelig byggeplan bli forelagt forsvarsdepartementet innen seks måneder.

En bosetting av den typen vil være i strid med det internasjonalt lanserte Veikart for fred mellom Israel og palestinerne. Begge parter forpliktet seg i fjor til å følge planen.

Bosettingen vil også stride mot gjentatte israelske løfter til USA om ikke å bygge nye, eller utvide eksisterende bosettinger i de områdene som Israel besatte fra Jordan og Egypt under seksdagerskrigen i 1967.

Den palestinske ministeren Saeb Erekat fordømte planene som «land-tyveri», og man antok at den amerikanske utsendingen Elliott Abrams ville forlange en nærmere forklaring på et møte med Sharon i går kveld. USA kritiserte tidligere i uken en parallel israelsk plan om å bygge 600 nye boliger i selve Maaleh Adumim.

Gammel plan

Israelske embetsmenn forsvarer de nye bosettingstankene med at det er snakk om en ti år gammel plan - altså lenge før Veikartet - som ble tatt frem under statsminister Yitzhak Rabin og nå bare er blitt tørket støv av. Videre henviser man til at Maaleh Adumim - i motsetning til andre bosettinger på Vestbredden og i Gaza - i mangt og mye fremstår som en hvilken som helst israelsk by, beliggende bare seks kilometer fra Jerusalem, og nødvendigvis må bli en del av Israel i forbindelse med en eventuell fredsavtale med palestinerne.

USAs president George Bush sjokkerte palestinerne i april, da han som belønning for Sharons løfte om å evakuere Gaza blant annet erklærte at Israel ikke kan forventes å forlate hele Vestbredden. Dermed mener Israel at de har fått USAs velsignelse til å beholde i hvert fall de store bosettingene Maaleh Adumim og Gush Etzion like ved «den grønne linjen», våpenhvile-linjen mellom Israel og Jordan etter krigen i 1948-49.

— Sammenheng mellom Maaleh Adumim og Jerusalem er en praktisk nødvendighet, sa formannen for parlamentets utenriks- og forsvarsutvalg, Yuval Steinitz, som tilhører Sharons Likud-parti, i går til den israelske hærens radiostasjon.

— Det er et perfekt eksempel på den type bosetting som USAs president henviste til da han sa at visse (jødiske, red.anm.) samfunn må tas med i overveielsene når en endelig avtale inngås, sa Steinitz.

Ifølge nye tall fra Israels innenriksdepartement bodde det i juni 237.000 jødiske bosettere på Vestbredden og 8000 i Gaza, fordelt på til sammen 146 lovlige - ifølge israelsk lov - bosettinger. Det er en økning i forhold til året før på vel fem prosent.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende